Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

'Biologisk leddbehandling' - cytokinprofil i Autolog Kondisjonert Serum (AKS)

Status: Avslutat
Projektnummer: H1247030
Kategori: Forskningsprogram | Häst
Ansökningsår: 2012
Datum för slutrapport: 17 mars 2016
Huvudsökande: Cathrine Fjordbakk
Organisation: Norges veterinærhøgskole
E-postadress: cathrine.fjordbakk@nvh.no
Telefon: ?
Medsökande: Anne Storset

Autologous Conditioned Serum (ACS) is a new form for therapy for joint disease commonly used in equine practice. ACS is derived from the patient’s own blood, by stimulating leukocytes into producing anti-inflammatory cytokines and growth factors. The resultant cytokine-rich serum is injected into the painful joint, resulting in improved lameness scores. However, considerable individual differences in actual cytokine contents in ACS have been documented, and no guidelines exist on when blood can be drawn for ACS preparation. Use of ACS in equine practice is discouraged by the Swedish Medical Product Agency, due to lack of documentation of cytokine content. The aim of the project is to analyze ACS from healthy horses, before and after being subjected to elective surgery, in order to quantify cytokine and growth factor content and identifying associations with animal-related factors. Results of the project will contribute to guidelines of ACS use.

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en ny form for leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens eget blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere kroppens egne betennelsesdempende stoff (cytokiner og vekstfaktorer). Sluttproduktet, kjent som AKS, sprøytes tilbake i det vonde leddet og kan gi bedring av halthet og bedring av leddbruskskader. Det er påvist store forskjeller i innholdet av cytokiner og vekstfaktorer i AKS mellom hester, og det foreligger ingen retningslinjer for når AKS kan prepareres fra den enkelte hest, for eksempel i forhold til leddkirurgi. Det svenske Läkemedelsverket fraråder bruk av AKS i hestepraksis på bakgrunn av manglende dokumentasjon om innhold av aktiv substans. Formålet med prosjektet er å analysere innholdet av aktiv substans i AKS fra friske hester, før og etter en elektiv operasjon, for å identifisere assosiasjoner til dyre-relaterte faktorer. Resultatene vil bidra til retningslinjer for bruk av AKS i hestepraksis.

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en form for biologisk leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere betennelsesdempende stoff. Sluttproduktet injiseres i det vonde leddet og kan gi klinisk og patofysiologisk bedring. AKS brukes post-operativt etter leddkirurgi til tross for at det eksisterer lite evidens-basert materiale. All kirurgi medfører en stressrespons hos pasienten, målbart som stigning i akuttfaseproteiner, spesielt SAA. Formålet med dette prosjektet var å undersøke sammenhenger mellom nivået av betennelsesdempende stoff i AKS, og SAA i blod før og etter kirurgi. Vi fant signifikant lavere nivå av flere betennelsesdempende stoff i AKS fra hester med høyt nivå av SAA post-operativt sammenlignet med hester som hadde lavere nivå. I klinisk praksis betyr dette at bloduttak for preparering av AKS bør tas pre-operativt, eller lang nok tid etter et kirurgisk inngrep slik at SAA har returnert til normalnivå.

I moderne hestehold er ledd-relaterte haltheter et stort dyrevelferdsmessig problem som også gir betydelig økonomisk tap. Osteoarthritt er en av de vanligste årsakene til halthet hos sportshester, og oppstår som følge av skade og overbelastning. Kliniske tegn på OA er leddfylning, nedsatt bevegelighet, og leddsmerte som resulterer i halthet. Tradisjonell behandling av leddlidelser hos hest dreier seg om en kombinasjon av konservativ terapi (hvile, begrenset aktivitet) og leddbehandling med betennelsesdempende legemidler, slik som kortikosteroider og hyaluronsyre. Hensikten med slik terapi er å begrense leddbetennelsen og derved bremse videre progresjon av leddlidelsen. Biologisk leddbehandling dreier seg om å utnytte kroppens eget arsenal av betennelsesdempende stoffer til leddbehandlingen. Dette er en behandlingsmetode som har vært beskrevet i human-medisin siden 1990-tallet, og går ut på å preparere pasientens eget blod slik at hvite blodlegemer produserer kroppsegne betennelsesdempende stoff samt vekstfaktorer. Sluttproduktet, kjent som autolog kondisjonert serum (AKS), benyttes lokalt på skadestedet, for eksempel i det vonde leddet.
I hestepraksis er leddbehandling med AKS blitt mer og mer vanlig, spesielt for ledd som ikke responderer på konvensjonelle legemidler. AKS brukes også forebyggende, og etter leddkirurgi. Behandling med AKS har vist å gi signifikant bedring av halthetsgraden og leddfylning hos hester med eksperimentelt indusert osteoarthritt. Det foreligger imidlertid ingen kontrollerte kliniske studier på effekten av AKS, og heller ikke retningslinjer for bruk for eksempel i forbindelse med kirurgi. Per dags dato har innholdet av betennelsesdempende stoff i AKS ikke blitt sett i sammenheng med pasientrelaterte faktorer. Hos hest utløser kirurgi en signifikant, hurtig og reproduserbar økning i konsentrasjonen av et akuttfaseprotein, serum amyloid A (SAA). SAA stiger også ved sykdom og andre typer stress hesten kan utsettes for. Siden cellene som produserer ‘virkestoffene’ i AKS også er en viktig del av hestens immunforsvar, er det interessant å undersøke om tilstander som påvirker immunforsvaret også vil påvirke innholdet i AKS.
Formålet med prosjektet var å undersøke om innholdet av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS var forskjellig hos hester før og etter de gjennomgikk en rutineoperasjon (kastrasjon). Blodprøver fra totalt 15 hingster ble tatt for preparering av AKS før og 24 timer etter kastrasjon gjort rutinemessig under narkose. Mengden av totalt 2 betennelsesdempende stoff, 2 betennelsesdrivende stoff, og 2 vekstfaktorer ble undersøkt i alle de ferdige AKS-prøvene. I alle prøvene tatt etter operasjonen fant vi lavere nivå av én vekstfaktor sammenlignet med prøven tatt før inngrepet. I tillegg fant vi signifikant lavere nivå av én vekstfaktor og ett betennelsesdempende stoff hos hester med høye SAA-nivåer etter operasjonen sammenlignet med hester som hadde lavere nivåer av SAA etter inngrepet.

Ut i fra disse resultatene konkluderer vi med at en akuttfaserespons utløst av kirurgisk stress, påvirker nivåene av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS i negativ retning. AKS bør dermed ikke prepareres fra hester med høyt nivå av SAA i blodet. I klinisk praksis betyr dette at dersom en planlegger behandling med AKS i forbindelse med leddkirurgi, må blodprøven for preparering av AKS tas fra hesten enten før hesten skal gjennom inngrepet, eller lang nok tid etter operasjonen slik at akuttfaseproteinene har normalisert seg.

Det eksisterer fremdeles relativt lite evidens-basert materiale rundt den kliniske bruken av AKS til hest. Resultatene fra dette prosjektet bidrar dermed vesentlig til kunnskapsbasen om peri—operativ bruk av biologisk leddbehandling hos hest. Resultatene har vakt internasjonal oppmerksomhet, og har trolig endret klinisk praksis ved flere hesteklinikker i inn- og utland.

 

Antal träffar i projektbanken: 1578

Det är inne att vara en utehöna
Helena Aronsson

Projektnummer: O-16-23-751 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Matfågel

Innovative outdoor poultry production farms are faced with new challenges. Therefore we intend to: 1) Develop user-friendly guidelines for risk assessment of nutrient load and losses in outdoor systems 2) Identify possible improvements and technical solutions for reducing risk of phosphorus losses …

Läs mer

Hästens och människans välfärd och värdighet
Henrik Lerner, Ersta Sköndal högskola

Projektnummer: H-16-47-177 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

The aim of our project is to develop an ethical evaluation tool for Equine Assisted Therapy that considers the welfare and the dignity of both horse and human. This tool will facilitate the evaluation of a practice giving information on the good life of both the horse and the human. If the practice …

Läs mer

Antikroppar mot hästinfluensa i verkligheten - en studie av vaccinerade svenska travhästar i träning
Eva Wattrang, Statens Veterinärmedicinsk Anstalt (SVA)

Projektnummer: H-16-47-174 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Equine influenza is one of the most important infectious diseases in horses and outbreaks cause considerable economical losses for the horse industry. Prophylactic vaccination is the most effective measure to prevent clinical disease and to limit the spread of infection. It is therefore imperative …

Läs mer

Påverkas hästars återhämtning efter arbete av uppstallningsformen?
Anna Jansson, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-16-47-194 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

The aim of the proposed project is to examine whether recovery after competition in horses is affected by housing system. Our hypothesis is that horses kept in a housing system where they can move freely in groups recover faster than horses kept in box stalls. We performed such a study in 2015 and, …

Läs mer

Vaccination - ett möjligt alternativ till avmaskning av häst?
Caroline Fossum, SLU

Projektnummer: H-16-47-193 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Resistance against antiparasitic drugs is now an increasing problem. Despite a lot of effortd put on preventive measures, such as egg counting and selective treatments, there is still a need for alternative and sustainable methods that do not result in rapid development of drug resistance. The …

Läs mer

Mot ett miljövänligt svenskt lantbruk
Magdalena Bieroza

Projektnummer: O-16-23-749 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Växtodling

Swedish farmers, advisors, authorities and researchers are working together towards the same goal of Zero Eutrophication by reducing losses of nutrients and sediment from agricultural land to streams, lakes and the Baltic Sea. The Focus on Phosphorus project was carried out to test measures of …

Läs mer

Förbättrad lönsamhet i veteproduktionen genom förbättrad kvävestrategi
Karin Hamnér

Projektnummer: O-16-20-761 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Växtodling

Using split fertilization of nitrogen (N) in wheat production is today well-established to increase protein content and adjust fertilization. However, deep knowledge and understanding of N uptake and remobilization during late stages of crop development are missing. Moreover, while split …

Läs mer

Potatisbladmögel -A- Planeringsbidrag
Jonathan Yuen,

Projektnummer: 0439001 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Prenumerera på vårt nyhetsbrev

Namn
E-postadress