Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

'Biologisk leddbehandling' - cytokinprofil i Autolog Kondisjonert Serum (AKS)

Status: Pågående
Projektnummer: H1247030
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2012
Datum för slutrapport: 17 mars 2016
Huvudsökande: Cathrine Fjordbakk
Organisation: Norges veterinærhøgskole
E-postadress: cathrine.fjordbakk@nvh.no
Telefon: ?
Medsökande: Anne Storset

Autologous Conditioned Serum (ACS) is a new form for therapy for joint disease commonly used in equine practice. ACS is derived from the patient’s own blood, by stimulating leukocytes into producing anti-inflammatory cytokines and growth factors. The resultant cytokine-rich serum is injected into the painful joint, resulting in improved lameness scores. However, considerable individual differences in actual cytokine contents in ACS have been documented, and no guidelines exist on when blood can be drawn for ACS preparation. Use of ACS in equine practice is discouraged by the Swedish Medical Product Agency, due to lack of documentation of cytokine content. The aim of the project is to analyze ACS from healthy horses, before and after being subjected to elective surgery, in order to quantify cytokine and growth factor content and identifying associations with animal-related factors. Results of the project will contribute to guidelines of ACS use.

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en ny form for leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens eget blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere kroppens egne betennelsesdempende stoff (cytokiner og vekstfaktorer). Sluttproduktet, kjent som AKS, sprøytes tilbake i det vonde leddet og kan gi bedring av halthet og bedring av leddbruskskader. Det er påvist store forskjeller i innholdet av cytokiner og vekstfaktorer i AKS mellom hester, og det foreligger ingen retningslinjer for når AKS kan prepareres fra den enkelte hest, for eksempel i forhold til leddkirurgi. Det svenske Läkemedelsverket fraråder bruk av AKS i hestepraksis på bakgrunn av manglende dokumentasjon om innhold av aktiv substans. Formålet med prosjektet er å analysere innholdet av aktiv substans i AKS fra friske hester, før og etter en elektiv operasjon, for å identifisere assosiasjoner til dyre-relaterte faktorer. Resultatene vil bidra til retningslinjer for bruk av AKS i hestepraksis.

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en form for biologisk leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere betennelsesdempende stoff. Sluttproduktet injiseres i det vonde leddet og kan gi klinisk og patofysiologisk bedring. AKS brukes post-operativt etter leddkirurgi til tross for at det eksisterer lite evidens-basert materiale. All kirurgi medfører en stressrespons hos pasienten, målbart som stigning i akuttfaseproteiner, spesielt SAA. Formålet med dette prosjektet var å undersøke sammenhenger mellom nivået av betennelsesdempende stoff i AKS, og SAA i blod før og etter kirurgi. Vi fant signifikant lavere nivå av flere betennelsesdempende stoff i AKS fra hester med høyt nivå av SAA post-operativt sammenlignet med hester som hadde lavere nivå. I klinisk praksis betyr dette at bloduttak for preparering av AKS bør tas pre-operativt, eller lang nok tid etter et kirurgisk inngrep slik at SAA har returnert til normalnivå.

I moderne hestehold er ledd-relaterte haltheter et stort dyrevelferdsmessig problem som også gir betydelig økonomisk tap. Osteoarthritt er en av de vanligste årsakene til halthet hos sportshester, og oppstår som følge av skade og overbelastning. Kliniske tegn på OA er leddfylning, nedsatt bevegelighet, og leddsmerte som resulterer i halthet. Tradisjonell behandling av leddlidelser hos hest dreier seg om en kombinasjon av konservativ terapi (hvile, begrenset aktivitet) og leddbehandling med betennelsesdempende legemidler, slik som kortikosteroider og hyaluronsyre. Hensikten med slik terapi er å begrense leddbetennelsen og derved bremse videre progresjon av leddlidelsen. Biologisk leddbehandling dreier seg om å utnytte kroppens eget arsenal av betennelsesdempende stoffer til leddbehandlingen. Dette er en behandlingsmetode som har vært beskrevet i human-medisin siden 1990-tallet, og går ut på å preparere pasientens eget blod slik at hvite blodlegemer produserer kroppsegne betennelsesdempende stoff samt vekstfaktorer. Sluttproduktet, kjent som autolog kondisjonert serum (AKS), benyttes lokalt på skadestedet, for eksempel i det vonde leddet.
I hestepraksis er leddbehandling med AKS blitt mer og mer vanlig, spesielt for ledd som ikke responderer på konvensjonelle legemidler. AKS brukes også forebyggende, og etter leddkirurgi. Behandling med AKS har vist å gi signifikant bedring av halthetsgraden og leddfylning hos hester med eksperimentelt indusert osteoarthritt. Det foreligger imidlertid ingen kontrollerte kliniske studier på effekten av AKS, og heller ikke retningslinjer for bruk for eksempel i forbindelse med kirurgi. Per dags dato har innholdet av betennelsesdempende stoff i AKS ikke blitt sett i sammenheng med pasientrelaterte faktorer. Hos hest utløser kirurgi en signifikant, hurtig og reproduserbar økning i konsentrasjonen av et akuttfaseprotein, serum amyloid A (SAA). SAA stiger også ved sykdom og andre typer stress hesten kan utsettes for. Siden cellene som produserer ‘virkestoffene’ i AKS også er en viktig del av hestens immunforsvar, er det interessant å undersøke om tilstander som påvirker immunforsvaret også vil påvirke innholdet i AKS.
Formålet med prosjektet var å undersøke om innholdet av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS var forskjellig hos hester før og etter de gjennomgikk en rutineoperasjon (kastrasjon). Blodprøver fra totalt 15 hingster ble tatt for preparering av AKS før og 24 timer etter kastrasjon gjort rutinemessig under narkose. Mengden av totalt 2 betennelsesdempende stoff, 2 betennelsesdrivende stoff, og 2 vekstfaktorer ble undersøkt i alle de ferdige AKS-prøvene. I alle prøvene tatt etter operasjonen fant vi lavere nivå av én vekstfaktor sammenlignet med prøven tatt før inngrepet. I tillegg fant vi signifikant lavere nivå av én vekstfaktor og ett betennelsesdempende stoff hos hester med høye SAA-nivåer etter operasjonen sammenlignet med hester som hadde lavere nivåer av SAA etter inngrepet.

Ut i fra disse resultatene konkluderer vi med at en akuttfaserespons utløst av kirurgisk stress, påvirker nivåene av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS i negativ retning. AKS bør dermed ikke prepareres fra hester med høyt nivå av SAA i blodet. I klinisk praksis betyr dette at dersom en planlegger behandling med AKS i forbindelse med leddkirurgi, må blodprøven for preparering av AKS tas fra hesten enten før hesten skal gjennom inngrepet, eller lang nok tid etter operasjonen slik at akuttfaseproteinene har normalisert seg.

Det eksisterer fremdeles relativt lite evidens-basert materiale rundt den kliniske bruken av AKS til hest. Resultatene fra dette prosjektet bidrar dermed vesentlig til kunnskapsbasen om peri—operativ bruk av biologisk leddbehandling hos hest. Resultatene har vakt internasjonal oppmerksomhet, og har trolig endret klinisk praksis ved flere hesteklinikker i inn- og utland.

 

Antal träffar i projektbanken: 1615

Mot ett miljövänligt svenskt lantbruk
Magdalena Bieroza

Projektnummer: O-16-23-749 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Växtodling

Swedish farmers, advisors, authorities and researchers are working together towards the same goal of Zero Eutrophication by reducing losses of nutrients and sediment from agricultural land to streams, lakes and the Baltic Sea. The Focus on Phosphorus project was carried out to test measures of …

Läs mer

Juvereksem och hasskador - djurskyddsproblem i stort behov av förebyggande åtgärder
Karin Persson Waller, Statens Veterinärmedicinska Anstalt

Projektnummer: V1430006 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2014

Regional studies indicate that udder cleft dermatitis (UCD) and hock lesions (HL) are common among Swedish dairy cows and that the prelavence varies between herds. The severity of the lesions varies but it is likely that the lesions cause pain and discomfort for the cows. It is also possible that …

Läs mer

Hitta de grovfodereffektiva korna och öka lönsamheten
Kjell Holtenius,

Projektnummer: O-15-20-337 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Mjölk

HYPOTHESIS:
Cows with higher breeding value for forage intake capacity (FIC) are more profitable in terms of milk income minus feed cost than those with lower such FIC value. The hypothesis will be tested both in experimental research and demonstrated in commercial herds.

Dairy cows consume large …

Läs mer

Golvunderlagets inverkan på kornas gång
Hans von Wachenfelt, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1430018 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2014

A primary reason for unhealthy legs and claws are unsuitable floor properties in dairy houses,
which may result in slippery floors and slip injuries to cows and mastitis.
The hygiene of a floor surface and floor properties affect the cow claw/floor interaction and gait.
The aim is to determine an …

Läs mer

Lönsamheten för odling på marginalmarker
Daniel Nilsson

Projektnummer: O-16-21-775 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Energi & biomassa
Växtodling

In Sweden, thousands of hectares of agricultural land are not being actively used for agricultural production. Some
reasons are small and irregular-shaped fields, low soil fertility, distant fields, etc. These so-called marginal fields are
often non-profitable and they may be abandoned in the …

Läs mer

Selektiv avmaskning mot blodmask – risker och möjligheter
Eva Tydén, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-15-47-097 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Development of resistance to anthelmintics is a threat to equine welfare. As with antibiotics, restrictive use with anthelmintics in order to retain the effect is essential. Current recommendation for deworming is targeted selective treatment to individuals shedding a certain amount of parasite …

Läs mer

Ny teknik för grobarhetsbedömning av spannmål
Thomas Börjesson

Projektnummer: O-15-20-576 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Växtodling

In this project we intend to study different methods to objectively monitor the germination of seeds. In the project we will both study cereal seeds and malting barley. The methods that we intend to compare are isothermal calorimetry and two image analysis systems. One of the systems is well …

Läs mer

Spridningsvägar och prognos för Acrothecium-röta i lagrade morötter
Mariann Wikström

Projektnummer: O-15-20-578 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Trädgård
Växtodling

The purpose of this project is to clarify the source of infection and spread of Acrothecium carotae - the pathogen that causes a serious rot on stored carrots. We have to know the epidemiology of the pathogen in order to effectively control this serious disease. The project has four goals; to …

Läs mer

Riskfaktorer för sjuklighet hos kalvar i den specialiserade köttproduktionen samt möjligheter till profylax.
Stefan Alenius, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1350026 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

Pneumonia is the most prevalent disease in Swedish feedlot cattle herds, causing mortality as well as affecting weight gain, rearing time and economy. Viral infections, including bovine respiratory syncytial virus (BRSV) and bovine coronavirus (BCV) as major actors, cause respiratory disease. …

Läs mer

Vad betyder "lean" för lantbruksföretagen?
Hans Andersson, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: H1346088 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

The competitiveness of Swedish agriculture is discussed extensively in media. Lean is a managerial strategy that developed in post-war Japan. Studies of manufacturing and service companies show better capacity utilization, quality control and ability to follow price signals. The issue is if lean …

Läs mer

Prenumerera på vårt nyhetsbrev

Namn
E-postadress