Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Hjertefunksjon hos kaldblodstravere

Status: Avslutat
Projektnummer: H1247051
Kategori: Forskningsprogram | Häst
Ansökningsår: 2012
Datum för slutrapport: 23 juni 2014
Huvudsökande: Constanze Fintl
Organisation: Norge Veterinær Høgskole
E-postadress: constanze.fintl@nmbu.no
Telefon: +4722964920
Medsökande: JoAnn Slack
Medsökande: Rikke Buhl

The main aim of this collaborative project is to improve our knowledge of cardiac function in the Norwegian-Swedish Coldblooded trotter. In this study we wish to carry out electrocardiographic recordings in clinically normal horses at rest and during exercise in order to document and characterize any physiological and pathological arrhythmias that may be present. It is important to carry out this study as determining normal electrocardiographic findings are a prerequisite for interpreting the significance of abnormal findings. It is of crucial importance to be able to identify the horses with clinically significant cardiac arrhythmias not just from a performance point of view, but also from a safety aspect as these horses may collapse during training or racing which may have catastrophic consequences. This study therefore represents an important contribution to our knowledge of cardiac function in this breed.

Dette samarbeidprosjektet har som overordnet mål å øke vår forståelse for hjertefunksjonen til kaldblodstraveren. Vi ønsker derfor å undersøke i hvilken grad avledningsforstyrrelser forekommer hos denne rasen. Dette er viktig informasjon da slike forstyrrelser i verste fall kan føre til kollaps og død. Hvis dette skjer under løpssituasjoner, kan konsekvensene bli ytterligere katastrofale. For å kunne identifisere hester med klinisk signifikante avledningsforstyrrelser må man først ha god kjennskap til hva som er normalvariasjon. Denne studien vil undersøke nettopp dette ved å utføre elektrokardiografiske undersøkelser både i hvile og under belastning av klinisk normale kaldblodshester i aktiv løpstrening. Vi vil dermed opparbeide oss et solid grunnlag for å bedre kunne tolke unormale funn og signifikansen av disse. Dette vil være et viktig bidrag til vår kunnskap om hjertefunksjonen hos kaldblodstravere.

Sammanfattning av slutrapport
Prosjektet hadde som overordnet mål å undersøke i hvilken grad avledningsforstyrrelser forekommer hos normalt presterende kaldblodstravere. Studien ville dermed også gi et bedre grunnlag for å kunne avgjøre hva som er en unormal forekomst av disse, noe som kan ha stor klinisk betydning. Vi utførte derfor elektrokardiografiske (EKG) undersøkelser både i hvile og under belastning i løp av en gruppe kaldblodshester i løpet av 2013. Konklusjonen på studien er at hjerterytmeforstyrrelser som resulterer i enkelte ekstraslag er relativt vanlig hos kaldblodshesten under belastning, og at dette sannsynligvis ikke er av betydning for hestens prestasjonsevne. Likeledes ser det ut til at rasen har en lavere forekomst av alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser under og etter anstrengelse enn det som tidligere har blitt rapportert hos andre hesteraser. Studiet har dermed bidratt til å øke vår kunnskap om hjerterytmeforstyrrelser, ikke bare hos denne rasen, men også hos hesten generelt.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Alle som har sett den norsk-svenske kaldblodshesten i aksjon på en storløpsdag kan vel være i liten tvil om at denne hesten er en atlet på linje med varmblodstravere og fullblodshester. Til tross for dette, er det utført overraskende få sportsfysiologiske studier som spesifikt omhandler denne rasen. Denne forskergruppen ønsket derfor å gjøre noe med dette ved å undersøke kaldblodshestens hjertefunksjon. Mer spesifikt ønsket vi å finne ut av i hvilken grad hjerterytmeforstyrrelser forekommer hos friske, aktive kaldblodstravere i hvile og under belastning. Dette er viktig fordi det gir et dokumentert grunnlag for å bedre kunne tolke signifikansen av unormale funn, noe som kan ha stor klinisk betydning. Hvis en hest har for mange uregelmessige hjerteslag under belastning vil dette ikke bare kunne påvirke hestens prestasjonsevne, men kan i verste fall også forårsake kollaps og død.
I løpet av sommeren og høsten 2013 utførte vi derfor elektrokardiografiske (EKG) undersøkelser av over 70 kaldblodshester i løp ved Bjerke Travbane i Oslo. Hestene ble tilfeldig utvalgt, og trenere/eiere ble deretter kontaktet for å spørre om de ønsket å delta i prosjektet. Vi hadde på forhånd innhentet tillatelse fra Det Norske Travselskap for å utføre studiene. Utstyret ble satt på hestene før de varmet opp, og først tatt av etter at de hadde gått løpet sitt. Vi fikk på den måten et omfattende opptak som inkluderte ikke bare selve løpet, men også perioden før og etter dette. Grunnen til at vi valgte å gjøre belastningsopptakene i løp, var at det i disse situasjonene ofte er andre eksterne faktorer som ytterligere øker hestens stressnivå, noe som også kan påvirke hjerterytmen. I tillegg er jo det å gå løp den største fysiske belastningen man utsetter hesten for, og er dermed også en god test på hjertets funksjonsevne. I tillegg til opptakene på selve løpsdagen, dro vi til tre lokale trenerstaller i nærheten av Oslo hvor vi utførte 24 timers opptak i hvile, såkalte Holter opptak, på en mindre gruppe hester. Disse undersøkelsene ble utført hjemme på stallene fordi vi ønsket å utelukke eksterne stressfaktorer slik at vi kunne få et riktig bilde av hestens normale hjerterytme i hvile.
Det aller meste av opptakene har nå blitt analysert, og vi har gjort noen interessante funn. For det første så vi at gjennomsnittlig hjertefrekvens under selve løpet var ca. 220 slag/min. Dette er noe lavere enn det som man typisk ser hos varmblodstravere som gjennomsnittlig oftere ligger rundt 230 slag/min. Hva som er årsaken til dette kan vi ennå bare spekulere i, men det er mulig at det er relatert til hvor fort hestene løper. Med andre ord, fordi kaldblodshestene ikke løper så fort som varmblodstravere og fullblodshester, behøver de heller ikke å nå sin maksimale hjertefrekvens i løp. Dette er noe som hadde vært interessant å følge opp i fremtiden, ikke minst fordi vi ser at elitehestene løper fortere og stadig setter nye rekorder, noe som også betyr en større belastning på hjertet og sirkulasjonen. De aller fleste hestene kom raskt ned i hjertefrekvens etter anstrengelse, noe som tyder på at de var godt trent og dermed raskt hentet seg inn igjen.
Når det gjaldt selve hjerterytmen så vi at en uregelmessig rytme med ekstraslag var vanlig også hos kaldblodshester under hard belastning. I hvile derimot, var hjerterytmen sjelden uregelmessig. Dette var også tilfelle på selve løpsdagen hvor eksterne stressfaktorer er til stede, noe som normalt vil øke risikoen for å få hjerterytmeforstyrrelser. Det må jo også sies at ikke mange av de kaldblodshestene vi undersøkte virket stresset på løpsdagen. Tvert i mot var de fleste påfallende rolige, ofte i motsetning til mange av varmblodstraverne vi observerte som stod oppstallet ved siden av. Kun en hest av samtlige vi undersøkte hadde et par ekstraslag i hvile før og etter oppvarmingen. I selve oppvarmingen var det heller ikke mange hester som hadde en uregelmessig hjerterytme med ekstraslag. Av de hestene vi så på, var det kun fire hester som hadde enkelte ekstraslag i denne perioden. Den viktigste delen av opptakene var selvfølgelig den som ble gjort under og rett etter selve løpet når belastningen for hjertet var som størst. Her fant vi at ett, eller noen få ekstraslag forekom hos nesten 40% av hestene. Dette inkluderte også hester som presterte som forventet. I alt hadde vi syv hester som vant løp, og også hos disse var det noen som hadde hjerterytmeforstyrrelser med enkelte ekstraslag. De hestene som hadde dette under selve løpet hadde ikke nødvendigvis det i hvile, eller under oppvarmingen. Dette betyr at det er vanskelig å forutsi hvilke hester som vil ha slike ekstraslag under belastning om man bare undersøker de i hvile, uansett om det er før eller etter oppvarming. Selv om enkelte ekstraslag var vanlig, observerte vi heldigvis ingen alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser hos noen av hestene i eller etter løpet. I hele studien var det kun en hest som hadde en høy forekomst av ekstraslag på hjertet, noe som begynte etter oppvarmingen. Denne hesten presterte også noe under forventet, og vi anbefalte derfor at hesten ble videre fulgt opp av deres egen veterinær eller av oss skulle de ønske det.
Konklusjonen vi kan trekke fra studien er at hjerterytmeforstyrrelser som resulterer i enkelte ekstraslag er relativt vanlig hos kaldblodshesten under belastning, og at dette sannsynligvis ikke er av betydning for hestens prestasjonsevne. Likeledes ser det ut som at rasen har en lavere forekomst av alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser under og etter anstrengelse enn det som tidligere har blitt rapportert hos varmblodstravere og fullblodshester. Et forbehold på denne konklusjonen er at dette var en relativt liten studie, og kun etter å ha undersøkt flere hester kan vi få et enda mer detaljert bilde av denne forekomsten. Likevel er studien svært viktig fordi den for første gang gir et dokumentert grunnlag for å kunne tolke signifikansen av unormale funn, noe som kan ha stor klinisk betydning. Studien vil også være et referansepunkt ikke bare for kaldblodshesten, men også for andre raser. Den har derfor bidratt til å øke vår kunnskap om hjerterytmeforstyrrelser, ikke bare hos denne rasen, men også hos hesten generelt. En naturlig fortsettelse av dette arbeidet er nå å undersøke i hvilken grad hjerterytmeforstyrrelser forekommer hos hester som ikke presterer som forventet. Vi vet nå at hos en normal presterende hest er forekomsten lav, men hvordan det er når den ikke presterer vet vi ennå ikke. Dette er derfor noe vi ønsker å undersøke fremover.
Prosjektet var et samarbeidprosjekt mellom veterinærer fra Veterinærhøgskolen (Constanze Fintl, Åse Risberg, Siv Hanche-Olsen) og Rikstotoklinikken Bjerke i Oslo (Ingunn Risnes Hellings), samt JoAnn Slack fra Pennsylvania i USA, Rikke Buhl fra København og Karen Blissitt fra Edinburgh i Skottland. De tre sistnevnte er alle hjertespesialister på hest, og som alle har vært involvert i planleggingen og ikke minst analyse av timevis med EKG opptak!
For denne forskergruppen spesielt har prosjektet uten tvil bidratt til å øke vår kompetanse på dette området, noe som kommer både hester, trenere så vel som kollegaer til gode. Vi som har holdt på vil gjerne takke både eiere, trenere og alle andre som deltok, og ikke minst Stiftelsen Hästforskning og Norsk Forskningsråd som muliggjorde prosjektet. Alle har uten unntak svært imøtekommende, hjelpsomme og ikke minst innstilt på å delta i et prosjekt som hadde som hovedformål å gjøre noe positivt for både hesten og sporten. Fra travsportens ståsted er det også viktig å kunne formidle til publikum at det finnes pågående forskning som prøver å finne ut av hvorfor noen hester kollapser i løpsbanen. Dette er viktig for å kunne poengtere at hestevelferden blir tatt på alvor, også når det ofte er store økonomiske interesser og aspekter til stede.

 

Antal träffar i projektbanken: 1580

Förbättrad arbetsmiljö inom hästnäringen genom nya metoder och verktyg
Cecilia Lindahl, RISE Research Institutes of Sweden

Projektnummer: H-17-47-281 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Although the equine sector in Sweden has gone through an expansion the last decades, the working methods have not changed. Working conditions must be improved to enable the horse industry to offer safe, sustainable and attractive jobs. The aim is to develop methods and tools for work environment …

Läs mer

Uppskatta vallens avkastning och näringsinnehåll genom spektral teknik
Margareta Emanuelson, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-62-989 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

The objective is to develop remote sensing methods to estimate forage nutrition and yield in the field in Northern Sweden. Field and lab measurements on grass-legume mixtures will be conducted from June 2018 to December 2019. At sampling time, drones flight with multispectral cameras, …

Läs mer

Från unghäst till atlet -förändringar över tid av rörelsesymmetrin hos trav- och ridhästar.
Marie Rhodin, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-16-47-178 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Many horses in training show motion asymmetries, but it is not known if these are due to pain caused by training; or due to individual biological variations. The aim of this project is to initiate three cohort studies where changes in motion symmetry will be monitored over time in riding horses and …

Läs mer

Blodtilførselen til vekstbrusken i glideleddene, med relevans for utviklingssykdommer og spatt
Kristin Olstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-16-47-192 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

The current project has a basic science and a clinical relevance part. The main project aim is to describe the blood supply to the growth cartilage of the small tarsal bones in young Icelandic Horses. Similar studies of the blood supply to long bones that ossify from three separate centers have …

Läs mer

Utveckling av den didaktiska processen i ridundervisning (Delstudie 3: Ridlärare-Häst)
Charlotte Lundgren, Linköpings universtitet

Projektnummer: H-17-47-278 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

'Work Package 3: Riding Instructor-Horse' is the final part of the project 'Improving Teaching Methods in Riding Education: the Interplay between Rider, Riding Instructor and Horse'. In this project, the Swedish-Norwegian Foundation for Equine Research has previously funded the first two work …

Läs mer

Golvunderlagets inverkan på kornas gång
Hans von Wachenfelt, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1430018 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2014

A primary reason for unhealthy legs and claws are unsuitable floor properties in dairy houses,
which may result in slippery floors and slip injuries to cows and mastitis.
The hygiene of a floor surface and floor properties affect the cow claw/floor interaction and gait.
The aim is to determine an …

Läs mer

Riskfaktorer för sjuklighet hos kalvar i den specialiserade köttproduktionen samt möjligheter till profylax.
Stefan Alenius, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1350026 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

Pneumonia is the most prevalent disease in Swedish feedlot cattle herds, causing mortality as well as affecting weight gain, rearing time and economy. Viral infections, including bovine respiratory syncytial virus (BRSV) and bovine coronavirus (BCV) as major actors, cause respiratory disease. …

Läs mer

Vad betyder "lean" för lantbruksföretagen?
Hans Andersson, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: H1346088 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

The competitiveness of Swedish agriculture is discussed extensively in media. Lean is a managerial strategy that developed in post-war Japan. Studies of manufacturing and service companies show better capacity utilization, quality control and ability to follow price signals. The issue is if lean …

Läs mer

Selektiv avmaskning mot blodmask – risker och möjligheter
Eva Tydén, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-15-47-097 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Development of resistance to anthelmintics is a threat to equine welfare. As with antibiotics, restrictive use with anthelmintics in order to retain the effect is essential. Current recommendation for deworming is targeted selective treatment to individuals shedding a certain amount of parasite …

Läs mer

Hösilage"intolerans" hos häst?
Cecilia Müller, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-15-47-063 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

The purpose is to examine haylage 'intolerance' in horses, which is expressed as diarrhoeic faeces in some horses when they are fed haylage (sometimes also when fed hay). A typical appearance is two-phase faeces - one solid and one liquid. It is not known why or how this condition appears, and it …

Läs mer

Prenumerera på vårt nyhetsbrev

Namn
E-postadress