Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll

Status: Avslutat
Projektnummer: H1147117
Kategori: Forskningsprogram | Häst
Ansökningsår: 2011
Datum för slutrapport: 29 maj 2013
Huvudsökande: Kristin Olstad
Organisation: Norges veterinærhøgskole
E-postadress: kristin.olstad@nvh.no
Telefon: +47 22964500

Sammanfattning av slutrapport
Hovedmål var å undersøke om leddinfeksjon, en vanlig avlivningsårsak, oppstår ved at bakterier binder seg til vekstbrusk via porer i blodårene i karkanalene i vekstbrusken hos føll.
Første delmål var å undersøke om det fantes porer i blodårene. Blodårene har hittil vist seg å være tette, men flere områder må undersøkes før man treffer en endelig konklusjon. Andre delmål var å undersøke om det fantes bakteriebinding hos føll med leddinfeksjon. Slike føll blir oftest obdusert etter behandling med bakteriedrepende antibiotika. Det har blitt påvist fibrin, men ikke bakterier, i blodårene. Arbeidet fortsetter for å avgjøre om fibrin er ensbetydende med bakteriebinding. Tredje delmål var å undersøke om forekomsten av løse biter i ledd var høyere blant føll som har overlevd infeksjon, sammenlignet med øvrige hester. Tidlige tall viser at forekomsten er 77.8 %, mot 50.7 % hos øvrige hester.
Resultatene støtter teorien om at leddinfeksjon kan skyldes bakteriebinding via karkanaler hos føll.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Blodforgiftning (septikemi) og påfølgende leddinfeksjon er en av de vanligste årsakene til avlivning blant føll. Det er ikke kjent hvordan bakterier forbundet med blodforgiftning binder seg til ledd og skaper infeksjon der, framfor i andre vev der infeksjoner er lettere å behandle.
Vekstbrusken hos unge dyr har en egen blodtilførsel som løper i såkalte karkanaler. Leddinfeksjoner hos grisunger og kyllinger oppstår ved at bakterier som befinner seg i blodstrømmen kommer i kontakt med og binder seg fast til vekstbrusk via åpninger eller porer i veggene på de minste blodårene i karkanalene. Prosjektets hovedmål var å undersøke om det samme kan være tilfelle hos føll.
Et delmål var å undersøke om det finnes porer i blodårene i vekstbrusken hos føll, slik det gjør hos grisunger og kyllinger. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra 5 føll som døde eller ble avlivet pga sykdom. Porer i blodåreveggene kan kun påvises ved såkalt elektronmikroskopi. Blodårene som har blitt undersøkt på denne måten har så langt vist seg å ha tette vegger. Avstanden mellom innholdet i blodårene og vekstbrusken er imidlertid ekstremt kort. Ved elektronmikroskopi er det kun mulig å undersøke områder som er ca 10 x 10 tusendels millimeter i areal, og 0,05 tusendels millimeter dype, av gangen. Vekstbrusken hos et føll kan være opptil 2 cm tjukk. Det er derfor nødvendig å undersøke flere områder enn det som har vært gjort til nå, før man kan være sikker på at blodårer på alle dybdenivåer er representert. Arbeidet fortsetter og resultatene vil bli formidlet når de er klare.
Et annet delmål var å undersøke om det finnes noen tegn på bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra til sammen 11 føll, hvorav 6 føll hadde infeksjon i det leddet brusken ble samlet fra. Brusken ble snittet og farget med fem forskjellige spesialfarger som vises i vanlig lysmikroskop.
Det viser seg at føll som får påvist infeksjon i ledd oftest enten blir avlivet i felt uten obduksjon, eller så forsøker man å bekjempe infeksjonen, i hvilket tilfelle føllet kun blir avlivet og obdusert etter lengre tids behandling med antibiotika som dreper bakterier. Av denne årsaken var det vanskelig å påvise bakterier direkte i prøvene. Blodårer i karkanalene hos friske føll inneholder vanligvis hovedsakelig røde blodlegemer. Blodårene i karkanalene hos føll med osteochondrose er enten døde eller døende, i hvilket tilfelle blodåreveggen går i oppløsning og åren ikke lenger har noe innhold. Hos enkelte av føllene med leddinfeksjon ble det påvist fibrin i blodårene. Hos grisunger og kyllinger førte bakteriebinding til tilstopping av blodårene med fibrin, dvs. trombose. Dette foreløpige resultatet er derfor lovende, men må undersøkes nærmere før det kan bekreftes om påvisning av fibrin er ensbetydende med bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon.
Det siste delmålet bygger videre på at bakteriebinding fører til tilstopping av blodårer hos grisunger og kyllinger. En utviklingsmessig svikt i blodtilførselen til vekstbrusk har vært forbundet med utviklingen av osteochondrose hos hest og gris. Osteochondrose gir en forsinkelse i forbeiningen, og brusken over det forsinkede området kan sprekke opp og gi løse biter i ledd. Tilstopping av blodårer vil også føre til at blodtilførselen til vekstbrusken svikter, selv om svikten skjer pga bakteriebinding, snarere enn av utviklingsmessige årsaker. Bakteriebinding kan derfor også føre til løse biter i ledd.
Det ble identifisert til sammen 48 føll som var behandlet for blodforgiftning eller leddinfeksjon fra 2006-2008. Eierne ble kontaktet og forespurt om hvorvidt hesten var blitt røntgenundersøkt, og om det var blitt påvist løse biter. Blant de undersøkte hestene var det påvist biter hos 77,8 %. Til sammenligning ligger forekomsten av løse biter i ledd hos norsk varmblodstraver på 50,7 % (Lykkjen, 2012). Det ble også påvist andre lidelser som kan være forbundet med bakteriebinding via karkanaler. En hest var avlivet pga såkalt Wobbler syndrom, som kan skyldes en svikt i blodtilførselen, muligens via bakteriebinding, i nakkevirvlene. Beinstillingsfeil, som kan være forbundet med bakteriebinding i lengdevekstplatene, ble påvist hos 23 %. Dette er høyere enn forekomsten i den generelle hestepopulasjonen på ca 20 %, og forskjellen er sannsynligvis større enn differansen på 3 % fordi tallet for den generelle populasjonen også omfatter beinstillingsfeil som skyldes sykdom hos hoppa, snarere enn hos føllet. Den høye forekomsten av løse biter og beinstillingsfeil sammenlignet med hester som var friske som føll kan sees som en indikasjon på at bakteriebinding via karkanaler forekommer hos føll med blodforgiftning eller leddinfeksjon. For tiden jobbes det videre med disse spennende resultatene, for å inkludere flere hester og sammenligne hvor i leddet bitene sitter.

 

Antal träffar i projektbanken: 1528

Från unghäst till atlet -förändringar över tid av rörelsesymmetrin hos trav- och ridhästar.
Marie Rhodin, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-16-47-178 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Many horses in training show motion asymmetries, but it is not known if these are due to pain caused by training; or due to individual biological variations. The aim of this project is to initiate three cohort studies where changes in motion symmetry will be monitored over time in riding horses and …

Läs mer

Selektiv avmaskning mot blodmask – risker och möjligheter
Eva Tydén, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-15-47-097 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Development of resistance to anthelmintics is a threat to equine welfare. As with antibiotics, restrictive use with anthelmintics in order to retain the effect is essential. Current recommendation for deworming is targeted selective treatment to individuals shedding a certain amount of parasite …

Läs mer

Ridundervisningens pedagogiska praktik; lärande, interaktion och kommunikation om ryttarkänsla
Anna Bergh, SLU

Projektnummer: H-15-47-054 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

The aim of the project is to study how instructors at Swedish riding schools instruct and communicate "the riding feeling". The focus is on communication, pupil´s learning and the interaction between instructor, pupil and horse. The "riding feeling" is a tacit knowledge and refers to the rider’s …

Läs mer

Kassationer vid slakt i svensk slaktkycklingproduktion - finns möjliga vägar till förbättringar?
Helena Wall, Sveriges lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-15-43-372 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

Swedish meat-type chicken production is successful as regards maintaining a high production standard
with a very low use of antibiotics and an overall good health status. However, despite this, concerns are
raised among people in the sector regarding that condemnations at slaughter seem to be at …

Läs mer

Utveckling av den didaktiska processen i ridundervisning: samspelet mellan ryttare, ridlärare och häst (Delstudie 2: ryttare-ridlärare)
Charlotte Lundgren, Linköpings universitet

Projektnummer: H1347083 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

In this second subproject we focus the analyses of the material collected during the first subproject project "Improving teaching methods in riding education: the interplay between rider, riding instructor and horse", funded by the The Swedish-Norwegian Foundation for Equine Research,on the …

Läs mer

Registreringar från automatiska mjölkningssystem som informationskälla i genomisk avelsvärdering
Freddy Fikse, SLU

Projektnummer: V1330048 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

Genomic selection is revolutionizing animal breeding, since selection is based on the joint genetic merit of all SNP alleles across the genome. Lack of accurate and frequent data, however, forms the most important barrier to realize the full potential of genomic selection. There is on the other …

Läs mer

Golvunderlagets inverkan på kornas gång
Hans von Wachenfelt, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1430018 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2014

A primary reason for unhealthy legs and claws are unsuitable floor properties in dairy houses,
which may result in slippery floors and slip injuries to cows and mastitis.
The hygiene of a floor surface and floor properties affect the cow claw/floor interaction and gait.
The aim is to determine an …

Läs mer

Ökad lönsamhet med nya avelsverktyg i mjölkkobesättningarna
Anna Näsholm, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: V1330025 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

The aim is to study the possibility to improve profitability on herd level in Swedish milk production by using sexed semen and genotyping heifers in the dairy herds and combine this with planned crossbreeding and use of beef semen. For this purpose we will estimate genetic progress and do economic …

Läs mer

Kartläggning av prestationsegenskaper, genetisk variation och hälsa hos kallblodstravaren
Gabriella Lindgren, Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: H-15-47-075 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2015

This SLU - NMBU collaborative study seeks to improve the performance, health and welfare of the Norwegian/ Swedish Coldblooded trotter. Experts in Equine clinical veterinary medicine, performance evaluation and genetic testing will analyze the genome of this horse breed for: 1) race performance …

Läs mer

Riskfaktorer för sjuklighet hos kalvar i den specialiserade köttproduktionen samt möjligheter till profylax.
Stefan Alenius, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1350026 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2013

Pneumonia is the most prevalent disease in Swedish feedlot cattle herds, causing mortality as well as affecting weight gain, rearing time and economy. Viral infections, including bovine respiratory syncytial virus (BRSV) and bovine coronavirus (BCV) as major actors, cause respiratory disease. …

Läs mer

Prenumerera på vårt nyhetsbrev

Namn
E-postadress