Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Blodtilførselen til vekstbrusken i glideleddene, med relevans for utviklingssykdommer og spatt

Status: Avslutat
Projektnummer: H-16-47-192
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2016
Datum för slutrapport: 30 april 2021
Huvudsökande: Kristin Olstad
Organisation: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
E-postadress: kristin.olstad@nmbu.no
Telefon: +4793231969
Medsökande: Magnus Lilledahl
Medsökande: Kerstin Hansson
Beviljade medel: 625 000 SEK

The current project has a basic science and a clinical relevance part. The main project aim is to describe the blood supply to the growth cartilage of the small tarsal bones in young Icelandic Horses. Similar studies of the blood supply to long bones that ossify from three separate centers have yielded entirely new information confirming that osteochondrosis, which can lead to fragments in joints (osteochondrosis dissecans) is the result of focal failure of this blood supply. It is not known whether the blood supply to the small tarsal bones, which ossify from a single center, is organized in the same way. The relationship between blood supply and wedge-shaped bones that cause sickle hocks will be investigated. The relationship between blood supply and developmental, heritably predisposed joint inflammation/osteoarthritis or spavin, which is common in Icelandic horses, will be examined. This will yield valuable information that potentially is relevant to osteoarthritis in general.

Prosjektet det søkes om har en grunnforskningsdel og en klinisk relevansdel. Hovedmål for prosjektet er å beskrive blodtilførselen til vekstbrusken i de små haseknoklene hos unge Islandshester. Lignende studier av blodtilførselen til de lange knoklene som forbeines fra tre sentre har gitt et fullstendig nytt svar på at osteochondrose, som kan gi løse biter i ledd (osteochondrosis dissecans) oppstår når en liten del av denne blodtilførselen svikter. Det er ikke kjent om
blodtilførselen til de små haseknoklene, som forbeines fra ett enkelt senter, er organisert på samme måte. I relevansdelen vil man undersøke forholdet mellom blodtilførselen og feilvokste, kileformede knokler som gir sigdhaser. Man vil også se på forholdet mellom blodtilførsel og utviklingsmessig, arvelig predisponert leddbetennelse/osteoarthritt eller spatt, som er svært vanlig hos Islandshest. Dette kan gi verdifull informasjon som potensielt også er relevant for leddbetennelse generelt.

Hovedmålet var å undersøke blodtilførselen til vekstbrusken i kuboidalknoklene i hasen, for å beskrive utvikling og øke forståelsen av sykdommer som osteochondrose og osteoartritt/spatt. Bakbeinspar fra døde føll donert til forskning ble undersøkt med kontrast-perfusjon og mikro-computertomografi (CT), magnetisk resonans (MR) avbildning og histologi. MR representerte blodtilførselen til vekstbrusk bedre enn CT fordi perfusjon gav tilstopping og lekkasje. Blodtilførselen bestod av vertikale og horisontale blodkar, og var tilbakedannet ved ca. 60 dager på CT og MR, og 120 dager på histologi. Både CT og MR viste osteochondroselesjoner som fulgte vertikale og horisontale blodkar. Histologisk undersøkelse bekreftet at lesjoner skyldtes svikt i blodtilførselen til vekstbrusk, og viste at noen av forandringene i osteochondrose overlappet med tidlig osteoartritt/spatt. MR bør brukes for å studere blodkar, mens CT er bra for å fange opp lesjoner, og begge deler kan overføres til levende dyr.

I rørknokler som lårbeinet har man oppnådd stor fremgang i forståelsen av utviklingslidelser gjennom å studere blodtilførselen til vekstbrusk. Svikt i blodtilførselen gir små infarkter og forsinkelse i forbeining, kjent som osteochondrose og forbundet med løse biter i ledd. Haseleddet består av små, terningformede, såkalte kuboidalknokler som kan rammes av osteochondrose, men haseleddet får også andre utviklingssykdommer slik som leddbetennelse, eller osteoartritt/spatt. Prosjektets hovedmål var å undersøke om man kan oppnå større forståelse av sykdommer som osteochondrose og osteoartritt/spatt gjennom å studere blodtilførselen til vekstbrusken i kuboidalknoklene i haseleddet.
Historisk har man måttet studere blodtilførselen gjennom å avle dyr til forskning, men en viktig del av prosjektet var å avgjøre om det var mulig å undersøke blodtilførselen i bein fra føll donert til forskning etter død/avlivning dersom man brukte nye, avanserte teknikker slik som mikro-computer tomografi (CT) og magnetisk resonansavbildning (MR), med påfølgende histologisk bekreftelse i mikroskop.
For at blodkar skal bli synlige på CT må de først fylles med kontrastmiddel. Det viste seg at blodkar ikke tålte dette særlig godt etter døden, fordi de ble blokkert og det oppstod lekkasjer. Det er ikke nødvendig med kontrastmiddel for at blodkar skal bli synlige på MR, men vi oppdaget tidlig at teknikkene som har fungert for å vise blodkar i lårbeinet, ikke fungerte i de små kuboidalknoklene. Etter å ha innhentet eksperthjelp fant vi blant annet ut at kuboidalknoklene må ligge flatt og ikke dissekeres ut før avbildning, og dette er det viktig at vi publiserer slik at andre også kan lære av det. Både CT og MR viste at blodtilførselen til vekstbrusken i kuboidalknoklene forenklet sagt bestod hovedsakelig av vertikale og horisontale blodkar. Etterhvert som veksten sakker og brusken blir tynnere så tilbakedannes blodkarene, og dette skjedde ved ca. 60 dager på CT og MR, og 120 dager i histologisnitt som har høyere oppløsning.
Det er lettere og raskere å kartlegge beinvev tredimensjonalt i mange bein med CT enn med MR, og CT fanget opp lesjoner i 61 % av haseleddene. I lårbeinet har man bekreftet at identiske CT-forandringer tilsvarer osteochondrose 100 % av tiden. Slik de ble undersøkt i dette prosjektet ble CT-forandringene bekreftet å tilsvare osteochondrose i 26 % av tilfellene. Forskjellen skyldes blant annet en blanding av at at kuboidalknoklene er mindre, har tynnere brusk og derfor får mindre lesjoner, og av hvor mange histologiske snitt man tar per knokkel. Både CT og MR viste imidlertid at lesjonene fulgte vertikale og horisontale blodkar, noe som gir grunn til å tro at de fleste av dem representerte svikt i blodtilførselen og osteochondrose selv om dette ikke ble fanget opp i histologisnitt.
Den histologiske undersøkelsen viste også at noen av funnene i under 5 måneder gamle føll med osteochondrose overlappet med funnene i 6 måneder til 2.5 år gamle Islandshester, undersøkt fordi de var arvelig predisponert for osteoartritt/spatt. Begge grupper hadde defekter som grøfter og cyster i leddflatene. I gruppen under 5 måneder ble det bekreftet at defektene inneholdt osteochondrose, noe som betyr at hvis den osteochondrosen vedvarer istedenfor å gro så kan den teoretisk sett utgjøre forandringene sett i tidlig osteoartritt ved 2.5 års alder, som teoretisk sett kan bli til full osteoartritt ved screening av 5 år gamle Islandshester.
De viktigste konklusjonene i prosjektet var at MR var bedre enn CT for å studere blodtilførselen til vekstbrusken i kuboidalknoklene i haseleddet. CT var imidlertid fortsatt nyttig for å fange opp lesjoner, blant annet fordi det er lettere å kartlegge beinvev raskt med CT enn med MR. Det ble bekrefte at lesjoner på CT og MR tilsvarte svikt i blodtilførselen og osteochondrose, og begge teknikker kan nå oversettes til levende dyr slik at man kan følge dem over tid og se om osteochondrose virkelig leder til osteoartritt/spatt.

 

Antal träffar i projektbanken: 1676

Stallbackskulturer i cyberrymden
Susanna Hedenborg, Malmö högskola

Projektnummer: H-17-47-290 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

The purpose of the project is to analyse stable cultures in cyberspace in Sweden and Norway. In recent years, questions about the welfare of horses have been debated in social media and norms for horse-keeping are created on Internet. In this project, these norms are conceptualised as stable …

Läs mer

Karbohydrater i gres og grovfôr til hest - Den gode, den onde og den grusomme
Rasmus Bovbjerg Jensen, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-17-47-287 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Grass for grazing or forage production contains variable amounts of carbohydrates, which often are described as the good (fiber), the bad (sugar) and the ugly (fructans) in relation to prevention, and development of diseases like insulin resistance and laminitis. There is a large variation in …

Läs mer

Objektiv gangartsanalyse og halthetsutredning av islandshest
Marie Rhodin, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-17-47-303 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Icelandic horses are increasingly popular in Sweden and Norway. Their strength lies in their unique gaits, however, in lame horses this trait becomes a weakness. Evaluating not only lameness but also the leg of origin for lameness in any gait other than trot is exceptionally challenging. Today, we …

Läs mer

Identifiering av gener med negativ inverkan på hästens hälsa och välbefinnande: Ett ramverk baserat på helgenomsekvensering och bioinformatik på häst
Sofia Mikko, Sveriges lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-406 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

The overall aim of this project is to improve equine health and welfare by identifying causative mutations for inherited diseases to aid informed breeding of healthy horses. We will use a comparative genomics approach, combining whole-genome sequencing (WGS) and bioinformatics with state-of-the-art …

Läs mer

Finns 'Hopparknä' hos häst?- en studie av patellardesmopati som orsak till knähälta hos sporthästar
Marie Rhodin, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-393 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Soft tissues around the kneecap (patella) as a cause of equine lameness is an area yet to be scientifically investigated but that is often clinically treated with “alternative” methods without an established diagnosis. In human medicine, patellar tendinosis is a common verified diagnosis. …

Läs mer

En mänsklig sida av hästvälfärden
Petra Andersson, Göteborgs universitet

Projektnummer: H-18-47-401 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

The goal of the applied project is to shed light on overlooked aspects of the complex subject of horse welfare.
Because of the specific position stall owners have, they are especially suitable to contribute to our knowledge about
the possibilities and limitations that set the conditions for …

Läs mer

Förbättrad lönsamhet i veteproduktionen genom förbättrad kvävestrategi
Karin Hamnér

Projektnummer: O-16-20-761 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2016

Växtodling

Using split fertilization of nitrogen (N) in wheat production is today well-established to increase protein content and adjust fertilization. However, deep knowledge and understanding of N uptake and remobilization during late stages of crop development are missing. Moreover, while split …

Läs mer

Halva ytan bearbetas - odlingssystem med radhackning, bandsådd, bandsprutning och mellangrödor
Göran Bergkvist

Projektnummer: O-17-20-958 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Växtodling

We want to develop a high-yielding cropping systems where the need for tillage and herbicides is greatly reduced compared with current conventional farming systems. The cropping system include, cultivation with wide row spacing, strip sowing and band spraying, combined with the use of subsidiary …

Läs mer

Strategier för välmående kor i lönsamma företag
Helena Hansson

Projektnummer: O-18-21-152 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Mjölk

This project aims at investigating the relationship between animal health and fertility, productivity in terms of milk yield and the economic outcome of dairy farms, and to investigate the conditions under which farms can succeed in combining profitability with high animal health standards.
There …

Läs mer

Mjölk som källa för biologiskt aktiva selenoproteiner
Björn Åkesson, Lunds Universitet

Projektnummer: V0530011 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev