Forbedret behandling for økt overlevelse etter leddinfeksjon hos føll

Bacterial infection in joints, or septic arthritis, is an important problem in foals because it leads to non-weight bearing lameness that affects the foal’s welfare and because survival after treatment can be as low as 42 %. The prognosis for coming to start in a race is also reduced. A study funded by the Equine Research Foundation in 2012 and earlier studies in pigs and chickens have shown that blood vessels in growth cartilage canals are involved in the pathogenesis. The first project aim is to investigate how the blood and lymphatic circulations are organised around the joints of growing foals, in order to determine which structures require treatment in septic arthritis. The second project aim is to examine recommended techniques for treatment and follow-up in order to determine which structures are reached with these techniques. The two aims will answer the overall aim of developing improved treatments with increased survival following septic arthritis in foals.

Bakteriell infeksjon i ledd, eller septisk artritt, er en viktig problemstilling hos føll fordi den gir alvorlig halthet som påvirker føllets velferd og fordi overlevelse etter behandling kan være så lav som 42 %. Det har også vært vist redusert prognose for å komme til start i løp. En studie finansiert av Stiftelsen Hesteforskning i 2012 og tidligere studier i gris og kylling har vist at blodkarene i karkanaler i vekstbrusken spiller en rolle i sykdomsforløpet. Prosjektets første delmål er å undersøke hvordan blodsirkulasjon og lymfekretsløp er organisert i forbindelse med ledd hos unge føll i vekst, for å avdekke hvilke strukturer det er nødvendig å behandle ved leddinfeksjon. Prosjektets andre delmål er å undersøke anbefalte teknikker for behandling og oppfølging av leddinfeksjon hos føll, for å avdekke hvilke strukturer som nås med disse teknikkene. Prosjektets delmål vil svare på hovedmålet om å utvikle bedre behandlingsteknikker med økt overlevelse etter leddinfeksjon hos føll.

Målet var å undersøke ledd etter bakterier har kommet inn i sirkulasjonen på føll. Føll hadde blodkar som gikk inn i vekstbrusk slik at bakterier kunne binde seg. Dette førte til infarkt, forsinket forbeining og oppsprekking ved samme mekanisme som osteochondrose. Noen få leddbiter kan skyldes infeksjon snarere enn arv, og det bør forskes for å skille disse klinisk ettersom hester med ervervede biter kan avles på uten økt arvelig sykdom. Man fant at om septisk artritt var forbundet med knokkelinfeksjon/osteomyelitt avhang av nøyaktig hvor blodtilførselen gikk mens bakteriene var i sirkulasjonen. Bakterier forflyttedes også til beinvev og gav osteomyelitt seinere i forløpet. Infiserte blodkar ble ødelagt snart etter bakteriebinding og stod ikke til å redde. Intra-venøs regional perfusjon nådde imidlertid frem til blodkar ved siden av lesjoner viktige for reparasjon. Føll bør undersøkes for å sikre behandling av alle affiserte strukturer, inkludert ved regional intra-venøs perfusjon.

Forbedret behandling for økt overlevelse etter leddinfeksjon hos føll
Bakteriell leddinfeksjon og knokkelinfeksjon, dvs. septisk artritt og osteomyelitt oppfører seg annerledes og har dramatisk høyere dødelighet på føll enn på voksen hest. I prosjektet skulle man undersøke anatomiske forhold som kunne forklare dette, og om dagens anbefalte behandlingsteknikker nådde frem dit det trengtes.
Det ble anvendt materiale fra føll som døde eller ble avlivet på grunn av septisk artritt/osteomyelitt, supplert med griser fra etisk godkjente dyreforsøk. Materialet ble undersøkt med teknikker som røntgen, konvensjonell og mikro-computer tomografi (CT), makroskopisk og histologisk undersøkelse inkludert spesialfarging for bakterier. Det ble også gjennomført skylling med forskjellige teknikker og fargestoffer som viste hvilke anatomiske strukturer som ble skylt.

Et mindretall løse biter i ledd kan skyldes ervervede infeksjoner, snarere enn arv
Det viktigste funnet var at føll har blodkar som går direkte inn i vekstbrusken slik at bakterier kan binde seg der. Bakteriebinding ledet til infarkt i vekstbrusken, forsinket forbeining og oppsprekking ved nøyaktig samme mekanisme som i utviklingssykdommen osteochondrose, kjent for å gi løse biter i ledd. Osteochondrose kan være arvelig predisponert, mens infeksjoner kommer fra miljøet og er ervervede. I praksis betyr resultatet at noen løse biter i ledd kan skyldes ervervede infeksjoner, snarere enn arvelig predisposisjon. Fra et tidligere prosjekt vet vi at dette gjelder et mindretall løse biter; det store flertallet skyldes fortsatt arvelig predisposisjon.

Hvis vi kan skille mellom arvelige og ervervede biter i klinikk kan vi muligens trygt avle på hester med ervervede biter
I prosjektet var det mulig å skille mellom de to typene biter ved hjelp av teknikker som ikke kan brukes klinisk fordi de leder til leddbetennelse. Det bør gjennomføres mer forskning for å prøve å skille mellom ervervede og arvelige biter i klinikk, for eksempel gjennom analyse av leddvæske. Man kan sannsynligvis trygt avle på hester med ervervede biter uten å øke forekomsten av arvelig sykdom. Dette er av stor betydning for kaldblodstravere med biter som i dag utestenges fra avl og gir verdi/inntektstap for eier. Det bør forskes for å finne endelig svar på om biter i kodeleddet skyldes traume eller osteochondrose, i hvilket tilfelle disse også kan være arvelige eller ervervede. I raser med høy innavlskoeffisient er det viktig at så mange individer som mulig inngår i avl.

Det er viktig for overlevelse om føll med septisk artritt også utvikler knokkelinfeksjon
Man fant også at hvorvidt septisk artritt var forbundet med knokkelinfeksjon/osteomyelitt mest sannsynlig avhang av nøyaktig hvor blodtilførselen gikk i tidsrommet bakteriene befant seg i sirkulasjonen. Bakterier er vanskelige å bli kvitt, brusken skal forbeines og bakteriene forflyttedes derfor til beinvevet hvor de gav osteomyelitt også seinere i forløpet. Osteomyelitt ansees å forverre prognosen og leder derfor raskere til anbefaling om avlivning heller enn fortsatt behandling.
De infiserte blodkarene ble dessverre ødelagt kort tid etter bakteriebinding og stod ikke til å redde. Intra-venøs regional perfusjon nådde imidlertid frem til intakte blodkar ved siden av lesjoner viktige for reparasjon, utfall, langtidskonsekvenser og prestasjon.

Årvåkne eiere kan bidra til å forbedre utfall
Prosjektet bekreftet at infeksjoner leder til leddproblemer, og årvåkne eiere kan derfor påvirke fremtiden for sine føll gjennom å forebygge infeksjon. God hygiene rundt følling, nok råmelk og jevnlig desinfeksjon av navlen er viktigere enn noensinne. Det er også viktig at veterinær tilkalles straks man mistenker infeksjon. Rask behandling er avgjørende, og føll bør undersøkes billeddiagnostisk for å sikre at alle affiserte strukturer behandles. Intra-venøs regional perfusjon bør inngå i behandlingen, ettersom teknikken når frem til blodkar som kan bidra til reparasjon.