Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Status: | Avslutat |
Projektnummer: | H0947219 |
Kategori: | Research program | Horse |
Ansökningsår: | 2009 |
Datum för slutrapport: | 25 mars 2014 |
Huvudsökande: | Astrid Johansen |
Organisation: | Bioforsk |
E-postadress: | astrid.johansen@bioforsk.no |
Telefon: | +4795988539 |
Sammanfattning av slutrapport
Prosjektet har gitt ny kunnskap, både om norske hesteeiere og deres hestehold, holdninger til og bruk av grovfôr til hest. Resultatene indikerer at det kan være omtrent 125 000 hester i Norge, at bruken av høyensilasje er om lag like utbredt som i Sverige (56 %) og at ensilasjen hovedsakleg leveres i store rundballer.
Foreløpige resultater fra dyrkingsforsøk tyder på at timotei tørker vel så raskt som andre grasslag etter slått, og at forskjeller i kjemisk innhold mellom ulike grasslag før konserveing ikke forskyves under den anaerobe lagringa av sterkt fortørka materiale.
Tilsetting av et mugghemmende konserveringsmiddel utvikla for konservering av rått korn hadde liten innvirkning på gjæringskvalitet, næringsinnhold og/eller lagringsstabilitet av sterkt fortørka ensilasje.
Det er vist at ompressing av ferdig høyensilasje fra store rundballer til små firkantballar ikke trenger å medføre vesentlege endringer verken i kjemisk innhold, mikrobiell sammensetting eller lagringsstabilitet.
Populärvetenskaplig sammanfattning
Resultater fra en spørreundersøkelse blant norske hesteeiere tyder på at talet på hester i Norge kan være opp mot 125000 dyr. Videre er den «typiske» norske hesteeigaren en kvinne som har noe høyere inntekt og utdanning enn «folk flest». Hun eier 2-4 hester og bruker hestene til hobby og rekreasjon. Hun kjøper grovfôret til hestene sine lokalt og som oftest har hun mer enn en type grovfôr. Høy er fortsatt det mest brukte grovfôret (69 %), men høyensilasje er også mye brukt (55 %) og oppfattes som et godt egna fôr til hest. Den norske hesteeieren anser dårlig økonomi, manglende offentleg støtte og dårlig samarbeid innad i næringa som de viktigste flaskehalsene for utviklinga av hestenæringa framover.
Rask opptørking etter slått er svært viktig når høyensilasje skal produseres i områder med ustabilt klima. Foreløpige resultater fra forsøk gjennomført i norsk kystklima gir indikasjonar på at verken hybridraigras eller raisvingel tørker like raskt som timotei, større avling av timotei til tross. Når tørrstoffinnhaldet i plantematerialet er over 50 % før pressing og pakking, blir omfanget av mjølkesyregjæringa lite. Følgelig ser det ut til at blant annet forskjeller i sukkerinnhold mellom ulike grasarter/engtyper før konservering ikke forskyves i vesentlig grad i løpet av den anaerobe lagringa.
Praktiske erfaringer har vist at høyensilasje kan innehalde høye konsentrasjoner av mugg. Tiltak for å hindre mugg er derfor viktig. I dette prosjektet ville man teste om tilsetting av et mugghemmende middel utvikla for konservering av rått korn kunne være et effektivt tiltak og ei muleg erstatning for noen av de mange plastlagene som høyensilasje vanligvis blir pakka inn i. Resultater fra konserveringsforsøk både i liten og full skala tyder på at midlet ikke har den ønska effekten i sterkt fortørka materiale (>50% TS). I lite og moderat fortørka fôr vil derimot tilsetting av konserveringsmiddel kunne bidra til å bevare næringsstoffene og øke lagringsstabiliteten og dermed redusere risikoen for framvekst av mugg.
Ompressing av ferdig ensilasje fra store (rund)baller kan være en aktuell strategi for å møte etterspørselen etter mindre pakningar med ensilasje til hest. I dette prosjektet er det vist at slik ompressing ikke behøver å medføre vesentlege endringer, verken i kjemisk eller mikrobiell sammensetting av fôret, og at ompressingen kan foregå uten omfattende svinn. Derimot blir produksjonskostnadene vesentleg høyere som følge av ompressingen, dels på grunn av høyere forbruk av plast (2-3 ganger høyere), dels på grunn av merarbeidet.
Projektnummer: JTI-20-83-489 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
Just going to the bathroom is contributing to algae blooms and climate change. Sweden alone releases roughly 15400 tonnes of N and 240 tonnes of P into lakes, rivers and seas, through municipal wastewater (including after treatment). Urine contains 80% of the plant nutrients found in wastewater and …
Läs merProjektnummer: JTI-20-82-485 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
Poultry have a strong motivation for foraging and spend most of the day pecking and searching for food. In commercial conditions, the birds are fed a pellet diet, which is consumed very quickly. Consequently, hens spend a large part of the day engaging in abnormal non-food related pecking …
Läs merProjektnummer: O-18-21-152 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
This project aims at investigating the relationship between animal health and fertility, productivity in terms of milk yield and the economic outcome of dairy farms, and to investigate the conditions under which farms can succeed in combining profitability with high animal health standards.
There …
Projektnummer: JTI-20-82-482 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
Heat stress is expected to be of major concern in Swedish animal production systems in the future. The air temperatures in parts of Sweden are expected to correspond to today's temperatures in southern Europe, where livestock experience heat stress today. Excessive thermal load affects the welfare …
Läs merProjektnummer: O-19-22-292 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2019
The conversion into a bio-based economy in Sweden requires a broad range of initiatives. One of the challenges is that additional sources of biomass will be needed. High yield potential, low conversion and production costs are critical success factors for new raw material. Salix is an energy crop …
Läs merProjektnummer: R-18-26-131 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
In the proposed project, we will explore the benefits of increasing the longevity of dairy cows under Swedish conditions by changes in herd management. We will focus on effects on methane emissions by modelling, using existing data from the Swedish Official Milk Recording Scheme and results from an …
Läs merProjektnummer: R-18-26-136 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Sustainable dairy systems must strive for practices that reduce the negative impacts and enhance the positive impacts, and find measures to track changes in relation to different goals. The aim of this project is to investigate how indicators and tools for ecosystem services and biodiversity can be …
Läs merProjektnummer: R-18-26-134 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Food production needs to increase in a sustainable way. This great challenge requires evaluation methods that gives information for better understanding of the impacts from agriculture and food and how to manage those impacts. The project addresses methodologies that include a broad range of …
Läs merProjektnummer: R-18-25-146 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Consumers appreciate onions in all kinds of cooking. Onions can be grown in Sweden with good results. Onions can be stored for a long period. There is a potential to increase the self-sufficiency in onions. To achieve this, a better knowledge of long-term-storage potential indicator factors that …
Läs merProjektnummer: O-18-23-169 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Conventional technology is virtually unable to measure complete GHG budgets of drained organic soils, which may provide misleading results. So, global estimates of GHG emissions are based on coarse assumptions that don’t take into account the complexity of agroecosystems. Better data are needed for …
Läs mer