Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Status: | Avslutat |
Projektnummer: | H0947219 |
Kategori: | Research program | Horse |
Ansökningsår: | 2009 |
Datum för slutrapport: | 25 mars 2014 |
Huvudsökande: | Astrid Johansen |
Organisation: | Bioforsk |
E-postadress: | astrid.johansen@bioforsk.no |
Telefon: | +4795988539 |
Sammanfattning av slutrapport
Prosjektet har gitt ny kunnskap, både om norske hesteeiere og deres hestehold, holdninger til og bruk av grovfôr til hest. Resultatene indikerer at det kan være omtrent 125 000 hester i Norge, at bruken av høyensilasje er om lag like utbredt som i Sverige (56 %) og at ensilasjen hovedsakleg leveres i store rundballer.
Foreløpige resultater fra dyrkingsforsøk tyder på at timotei tørker vel så raskt som andre grasslag etter slått, og at forskjeller i kjemisk innhold mellom ulike grasslag før konserveing ikke forskyves under den anaerobe lagringa av sterkt fortørka materiale.
Tilsetting av et mugghemmende konserveringsmiddel utvikla for konservering av rått korn hadde liten innvirkning på gjæringskvalitet, næringsinnhold og/eller lagringsstabilitet av sterkt fortørka ensilasje.
Det er vist at ompressing av ferdig høyensilasje fra store rundballer til små firkantballar ikke trenger å medføre vesentlege endringer verken i kjemisk innhold, mikrobiell sammensetting eller lagringsstabilitet.
Populärvetenskaplig sammanfattning
Resultater fra en spørreundersøkelse blant norske hesteeiere tyder på at talet på hester i Norge kan være opp mot 125000 dyr. Videre er den «typiske» norske hesteeigaren en kvinne som har noe høyere inntekt og utdanning enn «folk flest». Hun eier 2-4 hester og bruker hestene til hobby og rekreasjon. Hun kjøper grovfôret til hestene sine lokalt og som oftest har hun mer enn en type grovfôr. Høy er fortsatt det mest brukte grovfôret (69 %), men høyensilasje er også mye brukt (55 %) og oppfattes som et godt egna fôr til hest. Den norske hesteeieren anser dårlig økonomi, manglende offentleg støtte og dårlig samarbeid innad i næringa som de viktigste flaskehalsene for utviklinga av hestenæringa framover.
Rask opptørking etter slått er svært viktig når høyensilasje skal produseres i områder med ustabilt klima. Foreløpige resultater fra forsøk gjennomført i norsk kystklima gir indikasjonar på at verken hybridraigras eller raisvingel tørker like raskt som timotei, større avling av timotei til tross. Når tørrstoffinnhaldet i plantematerialet er over 50 % før pressing og pakking, blir omfanget av mjølkesyregjæringa lite. Følgelig ser det ut til at blant annet forskjeller i sukkerinnhold mellom ulike grasarter/engtyper før konservering ikke forskyves i vesentlig grad i løpet av den anaerobe lagringa.
Praktiske erfaringer har vist at høyensilasje kan innehalde høye konsentrasjoner av mugg. Tiltak for å hindre mugg er derfor viktig. I dette prosjektet ville man teste om tilsetting av et mugghemmende middel utvikla for konservering av rått korn kunne være et effektivt tiltak og ei muleg erstatning for noen av de mange plastlagene som høyensilasje vanligvis blir pakka inn i. Resultater fra konserveringsforsøk både i liten og full skala tyder på at midlet ikke har den ønska effekten i sterkt fortørka materiale (>50% TS). I lite og moderat fortørka fôr vil derimot tilsetting av konserveringsmiddel kunne bidra til å bevare næringsstoffene og øke lagringsstabiliteten og dermed redusere risikoen for framvekst av mugg.
Ompressing av ferdig ensilasje fra store (rund)baller kan være en aktuell strategi for å møte etterspørselen etter mindre pakningar med ensilasje til hest. I dette prosjektet er det vist at slik ompressing ikke behøver å medføre vesentlege endringer, verken i kjemisk eller mikrobiell sammensetting av fôret, og at ompressingen kan foregå uten omfattende svinn. Derimot blir produksjonskostnadene vesentleg høyere som følge av ompressingen, dels på grunn av høyere forbruk av plast (2-3 ganger høyere), dels på grunn av merarbeidet.
Projektnummer: R-21-41-605 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2021
This project aims to create a popular scientific review of the use of leys for livestock. Target groups are the agricultural
sector and industry. The project has five work packages (WP); administration, crop production, harvest and
conservation, feed value for different animals, and economy. The …
Projektnummer: R-20-62-328 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
Achieving and maintaining a good stable climate with low ammonia levels is a major challenge for many poultry farmers. In addition to adversely affecting animal health, production and the working environment, high levels of ammonia in the stable can also lead to increased environmental impact. The …
Läs merProjektnummer: R-18-25-016 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Neonikotinoida insekticiders användning i jordbruket diskuteras på europeisk nivå på grund av deras toxiska bieffekt på nyttodjur. Alternativ behöver utvecklas för att ge effektiv och hållbar kontroll av ekonomiska viktiga skadedjur som bladlöss. I detta projekt kommer ett IPM-verktyg utvecklas för …
Läs merProjektnummer: O-18-20-157 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 30 juni 2023
Introduction of African swine fever to Sweden would be devastating for the national pig industry. Infected wild boar are considered the most likely route of introduction to Swedish domestic pigs and preventive measures are needed. Knowledge of how infection from wild boar to pigs can be prevented, …
Läs merProjektnummer: R-20-62-324 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
Agriculture in plain-lands is often specialized in crop production, with no on-farm use of ley as animal fodder, and crop rotations that often includes only annual crops (e.g. oilseed rape, cereals and sugar beets). At the same time, integrating ley in arable cropping systems generates several …
Läs merProjektnummer: O-17-21-948 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017
This project aims at deepening knowledge about drivers of farm business development and about how different strategies for business development impact the financial outcome of the farms. These are our research questions:
1. What are the driving forces for farmers’ choices of different strategies …
Projektnummer: O-18-23-141 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018
Humus is an important indicator of soil quality and soil organic carbon (SOC) sequestration is a cost-effective measure to reduce the climatic impact of food production systems. The national soil-monitoring program (SMP) show an upward trend in SOC during the past 20 years, mostly attributed to an …
Läs merProjektnummer: R-18-25-143 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 13 juni 2023
Green house production depends or reliable substrates and fertilizers. Peat is the dominating substrate in Sweden and internationally. There is a debate about reducing the peat use since the mining for peat may increase climate gas emissions and disturb sensitive ecosystems. Thus, alternative for …
Läs merProjektnummer: R-20-62-325 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020
This project is connected to an already funded grazing application from Norway intending to evaluate methane production from dairy cows in different grazing systems. We aim to evaluate further some important aspects of grazing in northern Sweden. We plan to use some sensory techniques to analyse …
Läs merProjektnummer: H-17-47-304 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 19 april 2023
Correct assessment of hind limb lameness is a challenge, also for most experienced vets. This causes incorrect diagnoses and faulty treatment interventions which lead to unnecessary suffering for the horses and an unnecessary financial burden for owners and insurance companies. The aim of this …
Läs mer