Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Hest i trafikk

Status: Avslutat
Projektnummer: H-17-47-302
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2017
Datum för slutrapport: 29 april 2021
Huvudsökande: Eva Brustad Dalland
Organisation: Nord universitet
E-postadress: eva.b.dalland@nord.no
Telefon: +47 92432974
Medsökande: Kåre Robertsen
Medsökande: null null

Horse in traffic is a qualitative case study that aims to provide knowledge about interactions between horse, horse users and modern road traffic, and which type of measures might be needed to improve road safety. Providing knowledge about typical events and situations for equestrians and horse drivers in road traffic, and how horses react in different situations can be helpful for increasing road users’ awareness about risk factors and making them behave more cautiously. The study will focus on how road traffic safety is emphasized in different horse environments. Authorities can get the basis for focusing on the safety of the horses and their riders. The findings of the study may be of importance for programming driverless vehicles. The study aims to contribute to reduction of road traffic accidents. Document studies, interviews and questionnaires delivered to people with different roles in horse environments as well as tests in restricted areas will be used in data collection.

Hest i trafikk er en kvalitativ kasusstudie som har til hensikt å fremskaffe kunnskap om hvordan samspillet er mellom hest, hestebruker og moderne veitrafikk, og hvilke tiltak det kan være behov for, for å forbedre trafikksikkerheten. Ved å fremskaffe kunnskap om typiske hendelser for rytter og kusk i veitrafikk og hvordan hester reagerer i ulike situasjoner, kan dette bidra til at trafikanter blir oppmerksomme på risikofaktorer, og opptrer med varsomhet. Forskningen setter også fokus på hvordan trafikksikkerhet blir fokusert på i hestemiljøer. Myndighetene kan få grunnlag for å sette fokus på sikkerheten til hest og bruker i trafikk. Funnene vil kunne få betydning for programmering av førerløse kjøretøy. Studien vil i helhet kunne bidra til færre trafikkulykker med hest, i tråd med Nullvisjonen. I studien gjøres det datainnsamling gjennom dokumentstudier, kvalitative intervju og spørreundersøkelse av personer som har ulike roller i hestemiljøet, samt utprøvinger på lukket område.

Studiens mål er å bidra til trafikksikkerhet. Det er gjort intervjuer, spørreundersøkelse, dokumentstudier og utprøvinger på bane. En god del hestebrukere er utrygge og samspillet med andre trafikanter er ikke godt nok. Andre trafikanter holder ofte for høy fart eller kjører for nærme. Enkelte opptrer aggressivt, og øker risikoen for at hesten flykter. De fleste informantene sier at barn ikke bør være alene med hest i trafikk, og at det bør være aldersgrense. Hestebrukerne må inngå i samfunnets satsning på Nullvisjonen. Myndighetene bør legalisere den etablerte praksisen om bruk av gang- og sykkelveg, dersom dette ikke er til fare eller hindrer for andre. Det bør vurderes aldersgrense for hestebrukere på vei, i kombinasjon med krav om opplæring. Funnene tilsier at gjeldende lovverk ikke holder god nok klarhet og presisjon. Det er behov for tydeligere lovverk som gir hestebrukeren bedre vern. Andre trafikanters forståelse om problematikken bør økes gjennom føreropplæring og kampanjer.

Hestebrukerens behov for trafikksikkerhet
Det oppstår en del interessekonflikter mellom ulike trafikantgrupper og hestebrukere. Hestens reaksjoner kan være uforutsigbare, og få hestebrukere sier at en hest er hundre prosent trafikksikker. Forskere ved Nord universitet har i prosjektet Hest i trafikk forsket i 2 år på samspillet mellom hestebruker og andre trafikanter i moderne veitrafikk, og hvilke tiltak det er behov for. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Hästforskning.
Mange hestebrukere sier at de er engstelige i trafikken. Hesten kan bli skremt og vanskelig å kontrollere, og dermed kan det utvikle seg farlige situasjoner. Ulykker med hest er underrapportert som trafikkulykker. En mulig årsak kan være at selve ulykken med skade på hest og rytter/fører skjer utenfor veien, selv om det andre kjøretøyet har vært den utløsende årsaken til at hesten ble skremt og flyktet av gårde. Ved registrering av skader, skiller ikke forsikringsselskapene mellom skader på hest og andre dyr, selv om det var et menneske oppå hesten.
Funnene viser at hestebrukernes holdninger til de andre trafikantene er forholdsvis negative. De opplever at det er de andre trafikantene som er den største risikokilden for dem i veitrafikken. Det er indikasjoner på at andre trafikanter har negative holdninger til hestebrukerne, og viser liten respekt overfor deres sikkerhet. Funn viser at hestebrukere blir utsatt for negative tilrop, og at førere i noen tilfeller har en bevisst uaktsom og aggressiv atferd.
Funnene viser at 85% av informantene har vært i trafikk alene med hest før de var 16 år, og med varierende grad av trafikal opplæring. Til sammenlikning er alderskravet 16 år for å føre moped alene i trafikken, med minimum 13 timer opplæring og teoriprøve. Flertallet av hestebrukere gir uttrykk for at barn ikke skal være alene på trafikkert vei med hest, og 63,5% av hestebrukerne mener det bør være aldersgrense for å ri på vei med trafikk.
Øvrige trafikanter er ikke nok bevisst på at selv en rolig hest plutselig kan bli skremt. Spørreundersøkelsen og dybdeintervju viser at bilførere holder ofte for høy fart og/eller kommer for tett innpå hesteekvipasjen. Tunge og store kjøretøy representerer en større opplevd risikofaktor enn andre trafikantgrupper. Det er også viktig å legge til at flesteparten av informantene mener at der andre trafikanter viser hensyn, er skaderisikoen lav.
Hestebrukere har ofte behov for å kommunisere med andre trafikanter for å be dem senke farten eller avvente i situasjonen. Disse tegnene blir ofte oversett eller ignorert. Hestebrukerne opplever at andre førere ofte viser liten respekt for slike tegn, og at de har liten kunnskap om betydningen og viktigheten av dem.
En viktig forutsetning for hvor godt samspillet med andre trafikanter blir, er at hestebrukeren gjør seg godt synlig og er oppmerksom i situasjonene. Utprøvingene i denne studien viser at selv om ridende eller kusk bruker refleksvest, er siktstrekningene i mørket i flere av tilfellene under den stoppstrekning som andre kjøretøy har behov for i 60 km/t.
Den juridiske delen av prosjektet konkluderer med at hestebrukeren skal følge trafikkreglene som for andre kjørende. Dette gjelder uansett alder på hestebruker. Mange hestebrukere har ikke denne forståelsen. Regelverket gir som faktisk konsekvens at barnet som hestebruker er henvist til å bruke kjørebanen, mens den voksne syklisten kan benytte gang- og sykkelveg.

Det gjeldende lovverk i Norge holder ikke det nivået av klarhet og presisjon som det bør ha på dette området. I tråd med Nullvisjonen, må hestebrukerne inkluderes i samfunnets satsning på trafikksikkerhet og få et bedre vern. Myndighetene bør blant annet regulere slik at hestebrukere kan bruke gang- og sykkelvei, med en del forbehold. Det bør vurderes aldersgrense for hestebrukere på vei, i kombinasjon med krav om opplæring. Andre trafikanters forståelse av hestebrukerens utfordringer må økes gjennom føreropplæring, yrkessjåførens etterutdanning og kampanjer.

 

Antal träffar i projektbanken: 1712

Nutritions- och hälsoindikatorer inom Livscykelanalyser (LCA) av livsmedel
Ulf Sonesson, RISE Research Institutes of Sweden

Projektnummer: R-18-26-133 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 31 mars 2021

Food is a central component for a sustainable society, environmentally but also for public health. To make sound decisions on sustainable food choices, methods that combine environmental impact, nutritional supply and health impacts need to be developed. Currently, evidence based methods for such …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Växtnäring 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-185 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 15 februari 2021

Plan nutrition is an important input in Swedish crop production, both from a cost effectiveness point of view and from a crop value point of view regarding both quality and yield. To optimize the usage of plant nutrition is therefore of great importance for a profitable crop production. …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Odlingsmaterial 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-188 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 15 februari 2021

Choosing the right variety (ies) for your soils, places, crop sequences, cultivation goals, etc., etc. are fundamental to being able to achieve success with your cultivation. It is also necessary to know which cultivation measures individual varieties requires to achieve the desired results under …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Ogräs 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-184 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 14 februari 2021

Weed competes with the crop for light, water and nutrients. Competition for resources can cause crop losses which in some cases can be significant, as well as provide a crop of poorer quality. It is therefore important to develop strategies that keep weeds at a reasonable level. Not keeping the …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Växtskydd 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-187 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 12 februari 2021

Controlled inputs of plant protection agents are vital for achieving high yields in fresh condition. Integrated Pest Management (IPM) lays the foundation for this, in which plant protection is a very important tool for keeping the crop healthy and free from attacks by pathogens. The pathogens …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Vatten 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-183 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 11 februari 2021

Water has a central role for all processes in and on the ground. During dry years and inferior stands during springtime, irrigation is vital for optimizing grain production. Knowledge about water-maintenance and water-economy are vital to develop long-term sustainable solutions for culture systems. …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Vall och grovfoder 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-186 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 11 februari 2021

The ley has a significantly greater impact on livestock production efficiency than any other crop in Swedish agriculture. In ley and maize forage production trial funds from Stiftelsen lantbruksforskning (the Foundation for agricultural research) are sought to the core funding of the field trials …

Läs mer

Optimerad skötsel och näringsförsörjning vid kläckning för en robustare kyckling
Helena Wall

Projektnummer: O-16-20-748 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 11 februari 2021

Matfågel

Conventional production of meat-type chickens in Sweden is characterized by high bio-security and low use of antibiotics. Still, there are indications of variations in day old chick quality causing economic losses in terms of variations in growth and increased condemnation at slaughter. The aim of …

Läs mer

Utmaningar och behov för svenskt jordbruksproduktion - möjliga vägar för teknikutveckling för att uppnå lönsamhet samt miljö- och klimatanpassning
Eva Salomon, RISE Research institutes of Sweden

Projektnummer: JTI-19-82-290 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 31 januari 2021

Swedish agriculture needs to be environmentally and climate-friendly and at the same time be productive, profitable and ethically- and socially sustainable. RISE knowledge and skills covers a large part of Sweden’s agricultural technical competence. RISE has established national and internationally …

Läs mer

Test och utvärdering av ett digitalt utbildningskoncept till nytta för Sveriges fjäderfäbransch.
Helene Oscarsson, Vreta Kluster AB

Projektnummer: R-19-62-181 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 29 januari 2021

The Swedish poultry industry have been in a major scaleup phase during the last decades, not least in the region of Östergötland. To be able to continue this growth, the industry needs more staff and more young employees with the right competence with the ambition to work in the poultry sector. The …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev