Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Hest i trafikk

Status: Avslutat
Projektnummer: H-17-47-302
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2017
Datum för slutrapport: 29 april 2021
Huvudsökande: Eva Brustad Dalland
Organisation: Nord universitet
E-postadress: eva.b.dalland@nord.no
Telefon: +47 92432974
Medsökande: Kåre Robertsen
Medsökande: null null

Horse in traffic is a qualitative case study that aims to provide knowledge about interactions between horse, horse users and modern road traffic, and which type of measures might be needed to improve road safety. Providing knowledge about typical events and situations for equestrians and horse drivers in road traffic, and how horses react in different situations can be helpful for increasing road users’ awareness about risk factors and making them behave more cautiously. The study will focus on how road traffic safety is emphasized in different horse environments. Authorities can get the basis for focusing on the safety of the horses and their riders. The findings of the study may be of importance for programming driverless vehicles. The study aims to contribute to reduction of road traffic accidents. Document studies, interviews and questionnaires delivered to people with different roles in horse environments as well as tests in restricted areas will be used in data collection.

Hest i trafikk er en kvalitativ kasusstudie som har til hensikt å fremskaffe kunnskap om hvordan samspillet er mellom hest, hestebruker og moderne veitrafikk, og hvilke tiltak det kan være behov for, for å forbedre trafikksikkerheten. Ved å fremskaffe kunnskap om typiske hendelser for rytter og kusk i veitrafikk og hvordan hester reagerer i ulike situasjoner, kan dette bidra til at trafikanter blir oppmerksomme på risikofaktorer, og opptrer med varsomhet. Forskningen setter også fokus på hvordan trafikksikkerhet blir fokusert på i hestemiljøer. Myndighetene kan få grunnlag for å sette fokus på sikkerheten til hest og bruker i trafikk. Funnene vil kunne få betydning for programmering av førerløse kjøretøy. Studien vil i helhet kunne bidra til færre trafikkulykker med hest, i tråd med Nullvisjonen. I studien gjøres det datainnsamling gjennom dokumentstudier, kvalitative intervju og spørreundersøkelse av personer som har ulike roller i hestemiljøet, samt utprøvinger på lukket område.

Studiens mål er å bidra til trafikksikkerhet. Det er gjort intervjuer, spørreundersøkelse, dokumentstudier og utprøvinger på bane. En god del hestebrukere er utrygge og samspillet med andre trafikanter er ikke godt nok. Andre trafikanter holder ofte for høy fart eller kjører for nærme. Enkelte opptrer aggressivt, og øker risikoen for at hesten flykter. De fleste informantene sier at barn ikke bør være alene med hest i trafikk, og at det bør være aldersgrense. Hestebrukerne må inngå i samfunnets satsning på Nullvisjonen. Myndighetene bør legalisere den etablerte praksisen om bruk av gang- og sykkelveg, dersom dette ikke er til fare eller hindrer for andre. Det bør vurderes aldersgrense for hestebrukere på vei, i kombinasjon med krav om opplæring. Funnene tilsier at gjeldende lovverk ikke holder god nok klarhet og presisjon. Det er behov for tydeligere lovverk som gir hestebrukeren bedre vern. Andre trafikanters forståelse om problematikken bør økes gjennom føreropplæring og kampanjer.

Hestebrukerens behov for trafikksikkerhet
Det oppstår en del interessekonflikter mellom ulike trafikantgrupper og hestebrukere. Hestens reaksjoner kan være uforutsigbare, og få hestebrukere sier at en hest er hundre prosent trafikksikker. Forskere ved Nord universitet har i prosjektet Hest i trafikk forsket i 2 år på samspillet mellom hestebruker og andre trafikanter i moderne veitrafikk, og hvilke tiltak det er behov for. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Hästforskning.
Mange hestebrukere sier at de er engstelige i trafikken. Hesten kan bli skremt og vanskelig å kontrollere, og dermed kan det utvikle seg farlige situasjoner. Ulykker med hest er underrapportert som trafikkulykker. En mulig årsak kan være at selve ulykken med skade på hest og rytter/fører skjer utenfor veien, selv om det andre kjøretøyet har vært den utløsende årsaken til at hesten ble skremt og flyktet av gårde. Ved registrering av skader, skiller ikke forsikringsselskapene mellom skader på hest og andre dyr, selv om det var et menneske oppå hesten.
Funnene viser at hestebrukernes holdninger til de andre trafikantene er forholdsvis negative. De opplever at det er de andre trafikantene som er den største risikokilden for dem i veitrafikken. Det er indikasjoner på at andre trafikanter har negative holdninger til hestebrukerne, og viser liten respekt overfor deres sikkerhet. Funn viser at hestebrukere blir utsatt for negative tilrop, og at førere i noen tilfeller har en bevisst uaktsom og aggressiv atferd.
Funnene viser at 85% av informantene har vært i trafikk alene med hest før de var 16 år, og med varierende grad av trafikal opplæring. Til sammenlikning er alderskravet 16 år for å føre moped alene i trafikken, med minimum 13 timer opplæring og teoriprøve. Flertallet av hestebrukere gir uttrykk for at barn ikke skal være alene på trafikkert vei med hest, og 63,5% av hestebrukerne mener det bør være aldersgrense for å ri på vei med trafikk.
Øvrige trafikanter er ikke nok bevisst på at selv en rolig hest plutselig kan bli skremt. Spørreundersøkelsen og dybdeintervju viser at bilførere holder ofte for høy fart og/eller kommer for tett innpå hesteekvipasjen. Tunge og store kjøretøy representerer en større opplevd risikofaktor enn andre trafikantgrupper. Det er også viktig å legge til at flesteparten av informantene mener at der andre trafikanter viser hensyn, er skaderisikoen lav.
Hestebrukere har ofte behov for å kommunisere med andre trafikanter for å be dem senke farten eller avvente i situasjonen. Disse tegnene blir ofte oversett eller ignorert. Hestebrukerne opplever at andre førere ofte viser liten respekt for slike tegn, og at de har liten kunnskap om betydningen og viktigheten av dem.
En viktig forutsetning for hvor godt samspillet med andre trafikanter blir, er at hestebrukeren gjør seg godt synlig og er oppmerksom i situasjonene. Utprøvingene i denne studien viser at selv om ridende eller kusk bruker refleksvest, er siktstrekningene i mørket i flere av tilfellene under den stoppstrekning som andre kjøretøy har behov for i 60 km/t.
Den juridiske delen av prosjektet konkluderer med at hestebrukeren skal følge trafikkreglene som for andre kjørende. Dette gjelder uansett alder på hestebruker. Mange hestebrukere har ikke denne forståelsen. Regelverket gir som faktisk konsekvens at barnet som hestebruker er henvist til å bruke kjørebanen, mens den voksne syklisten kan benytte gang- og sykkelveg.

Det gjeldende lovverk i Norge holder ikke det nivået av klarhet og presisjon som det bør ha på dette området. I tråd med Nullvisjonen, må hestebrukerne inkluderes i samfunnets satsning på trafikksikkerhet og få et bedre vern. Myndighetene bør blant annet regulere slik at hestebrukere kan bruke gang- og sykkelvei, med en del forbehold. Det bør vurderes aldersgrense for hestebrukere på vei, i kombinasjon med krav om opplæring. Andre trafikanters forståelse av hestebrukerens utfordringer må økes gjennom føreropplæring, yrkessjåførens etterutdanning og kampanjer.

 

Antal träffar i projektbanken: 1676

Förädling av hybridråg
Elisabeth Gunnarsson,

Projektnummer: 9736001 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

När behöver vi beta stråsädesutsädet?
Lennart Johnsson, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: 0133005 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Djup intrauterinsemin med fryst galtsperma. Effekter av lågvolymdos på spermieöverlevnad och fertilitet
Heriberto Rodriguez-Martinez, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: 0450034 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Marknadsanpassning av lantbrukskooperativ mejeriindustri
Jerker Nilsson, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: 0145009 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Mjölkkornas välbefinnande i automatiska mjölkningssystem. Rangordning och välbefinnande.
Hans Wiktorsson, Sveriges lantbruksuniversitet, SLU

Projektnummer: 0230076 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Hästsparkas anslagsenergi - underlag för dimensionering av stallinredning och byggnadskonstruktioner
Hans Einar Joachim Fredrik von Wachenfelt, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: H-14-47-006 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2014

The aim is to get basic data for testing impact energy resistance of stable fittings and building elements. The goal is to quantify potential impact energy of horse kicks in order to elucidate the implication of “sufficient strength to resist horse kicks”, which is a demand for stable fitting …

Läs mer

Att mäta och bedöma matens miljöpåverkan
Christel Cederberg, Chalmers Tekniska Högskola AB

Projektnummer: R-18-26-134 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Food production needs to increase in a sustainable way. This great challenge requires evaluation methods that gives information for better understanding of the impacts from agriculture and food and how to manage those impacts. The project addresses methodologies that include a broad range of …

Läs mer

Potatisbladmögel -A- Planeringsbidrag
Jonathan Yuen,

Projektnummer: 0439001 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:

Sammanfattning saknas

Läs mer

Vildsvin invid gårdsknuten - hur skyddar vi svenska grisar från afrikansk svinpest?
Karl Ståhl

Projektnummer: O-18-20-157 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Kött

Introduction of African swine fever to Sweden would be devastating for the national pig industry. Infected wild boar are considered the most likely route of introduction to Swedish domestic pigs and preventive measures are needed. Knowledge of how infection from wild boar to pigs can be prevented, …

Läs mer

Halksäkra golv förebygger skador hos nötkreatur; Minskar rillning halkrisken på betonggolv?
Christer Bergsten, SLU

Projektnummer: S-17-24-784 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Slippery floors results in falls and injuries which can be fatal. Moreover, on dairy farms slippery floors impede oestrus behaviour and ease of heat detection and as result cause economical losses due to impaired fertility. Grooving is the most common way to treat concrete floors to reduce …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev