Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Karbohydrater i gres og grovfôr til hest - Den gode, den onde og den grusomme

Status: Avslutat
Projektnummer: H-17-47-287
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2017
Datum för slutrapport: 7 mars 2023
Huvudsökande: Rasmus Bovbjerg Jensen
Organisation: NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
E-postadress: rasmus.bovbjerg.jensen@nmbu.no
Telefon: +4767232721
Medsökande: Cecilia Müller
Medsökande: null null

Grass for grazing or forage production contains variable amounts of carbohydrates, which often are described as the good (fiber), the bad (sugar) and the ugly (fructans) in relation to prevention, and development of diseases like insulin resistance and laminitis. There is a large variation in carbohydrate content in grass, and especially the content and digestion of sugar and fructans in grass is debated among horse owners. Furthermore, the fiber content and digestibility largely determines the energy content in grass and forage for horses, and is therefore of interest for both high- and low-performing horses. The aim of this project is to investigate the content of the different carbohydrate fractions in different grass species and to study their digestion in the equine gastrointestinal tract. This project will contribute with important knowledge regarding selection of grass species and harvesting or grazing regimes for different types of horses.

Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Karbohydratinnholdet i gress varierer mye og spesielt er innholdet og fordøyelsen av sukker og fruktaner i gress mye diskutert blant hesteeiere. I tillegg har innholdet og fordøyeligheten til fiberen stor effekt på energiinnholdet i gress og grovfôr til hester, og er derfor av stor betydning for både høyt- og lavtytende hester. Formålet med dette prosjektet er å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke deres fordøyelse i hestens fordøyelseskanal. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper.

Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Formålet med dette prosjektet er å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke deres fordøyelse i hestens fordøyelseskanal. Resultatene viser at sukker og fruktan varierer mye i gress, men fordøyeligheten er høy i hestens tynntarm. Fordøyeligheten av fiber påvirkes av høstetid og har betydning for energiinnholdet. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper. Prosjektet undersøkte ikke de metabolske responser når hestene spiser beite eller grovfôr av de spesifikke gressarter, det bør undersøkes i fremtidige studier.

Bakgrunn for prosjektet:
Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Karbohydratinnholdet i gress varierer mye og spesielt er innholdet og fordøyelsen av sukker og fruktaner i gress mye diskutert blant hesteeiere. I tillegg har innholdet og fordøyeligheten til fiberen stor effekt på energiinnholdet i gress og grovfôr til hester, og er derfor av stor betydning for både høyt- og lavtytende hester.

Formålet med prosjektet:
Formålet med dette prosjektet var å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke fordøyelsen i forskjellige dele av hestens fordøyelseskanal. Dette prosjektet bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper.

Forsøkene og resultater i prosjektet:
Prosjektet var inndelt i 3 arbeidspakker: 1) etableringa av forsøksfelter med 6 forskjellige gressarter, 2) målinger av fordøyelighet av gressprøver fra arbeidspakke 1 i laboratoriet (in-vitro målinger), og 3) målinger av fordøyelsen av utvalgte gressprøver i levende hester (in-vivo målinger).
De seks forskjellige gressartene brukt i arbeidspakke 1 var timotei, raigress, hundegress, bladfaks, engsvingel, og strandsvingel. Der ble etablerert 36 forsøksfelter med de forskjellige gressarter, så der kunne innsamles gressprøver på forskjellige høstetider, som etterlignede grovfôrproduksjon eller hester på beite. Der ble høstet et tidlig, middel og seint første slått høy fra forsøksfeltene. Der ble innsamlet gress prøver av gjenveksten gjennom sommeren og høsten. Næringsstoffinnholdet ble analysert i alle prøvene. Det var stor variasjon i sukker, fruktan og fiberinnholdet i prøvene. Hundegress var generelt et lavt innhold av sukker og fruktan og raigress et høyt sukkerinnhold. Proteininnholdet i gresset ble lavere når gresset ble eldre.

Det er dyrt og krever mye ressurser å undersøke fordøyelighet av alle prøvene, derfor ble den mulige fordøyelighet av prøvene bestemt i laboratoriet (in-vitro målinger) i arbeidspakke 2. Gressart og høstetid hadde en effekt på fordøyeligheten, raigrass hadde en høy og hundegress en lav fordøyelighet, og når gresset ble mer utviklet falt fordøyeligheten. På bakgrunn av målingene i arbeidspakke 2 blev raigress og hundegress utvalgt til å bli undersøkt i arbeidspakke 3.

I arbeidspakke 3 blev der anvendt levende forsøksheste til å bestemme fordøyeligheten av utvalgte gressprøver. Fordøyeligheten av sukker og fruktaner viste seg å være meget høy i hestenes tynntarm, og gressart og høstetid hadde liten effekt. Fiberfordøyligheten skjer i baktarmen (blind- og tykktarmen) på hesten, og raigress hadde generelt en høyere fordøyelighet enn hundegress. Høstetid påvirkede både fiber og protein fordøyeligheten negativt.

Perspektiver fra prosjektet:
På bakgrunn av resultatene i dette prosjekt kan det konkluderes at sukker og fruktan innholdet i gress varierer mye, og det er vanskelig å vurdere når der er mye i gresset. Fordøyeligheten er generelt høyere jo tidligere gresset høstes, og informasjoner om gressartene kan brukes til å sammensette de rette gressblandinger avhengig av hvilke hester, der skal spise gresset enten som beite eller grovfor. Prosjektet undersøkte ikke de metabolske responser når hestene spiser beite eller grovfôr av de spesifikke gressarter, det bør undersøkes i fremtidige studier.

 

Antal träffar i projektbanken: 1745

Genomisk selektion för effektivare avel i nötköttsraserna
Susanne Eriksson

Projektnummer: O-18-20-175 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 14 mars 2023

Kött

The project aims to lay the foundation for genomic selection in Swedish beef cattle populations. Genomic selection has revolutionized animal breeding and much increased genetic progress in e.g. dairy cattle. Improved animal breeding increases production efficiency and genomic selection enables …

Läs mer

Karbohydrater i gres og grovfôr til hest - Den gode, den onde og den grusomme
Rasmus Bovbjerg Jensen, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-17-47-287 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 7 mars 2023

Grass for grazing or forage production contains variable amounts of carbohydrates, which often are described as the good (fiber), the bad (sugar) and the ugly (fructans) in relation to prevention, and development of diseases like insulin resistance and laminitis. There is a large variation in …

Läs mer

Target-N: Sentinel-2-baserad kväveoptimering i höstvete och maltkorn
Kristin Piikki

Projektnummer: O-18-20-162 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 6 mars 2023

Växtodling

The goal is models for translating satellite data from the time of supplementary fertilisation directly to nitrogen (N) recommendation maps. The crops are winter wheat (Triticum aestivum L.) and malting barley (Hordeum vulgare L.). A new multispectral camera for drones, with nine bands of the same …

Läs mer

Blad som sporfällor för förbättrade prognostiseringsmetoder
Anna Berlin

Projektnummer: O-16-20-767 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 6 mars 2023

Växtodling

Knowledge of disease development in wheat is a prerequisite for good advice on economically and environmentally
adapted control strategies. This project is based on knowledge from a previous SLF project about molecular detection
and spore traps, which showed that the different spore traps catch …

Läs mer

Jordartsanpassad strukturkalkning för effektivare fosforretention
ARARSO ETANA

Projektnummer: O-18-23-160 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 21 februari 2023

Växtodling

The purpose of this project is to define the amount of slaked lime needed for a given clay soil. We hypothesise that the amount of slaked lime needed for minimal phophorus loss is dependent on the clay content of the soil. The study will be conducted in a field with a drainage system and measuring …

Läs mer

Precisionsodlingsmästaren – ett projekt för att fånga in och utvärdera teknik och kunskapsläget inom lantbrukets digitalisering på växtodlingssidan
Håkan Schroeder, SLU

Projektnummer: R-19-62-182 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 3 februari 2023

Digitization in agriculture sweeps like a tsunami over Swedish agriculture. Knowledge of its components and, above all, the profitability of investing in digitization is very low. The purpose of the project is to hold a competition in digitizing plant cultivation. The competition will be carried …

Läs mer

Översikt över djurvälfärd för mjölkkor i lösdriftsstall inomhus
Gillian Petrokofsky, Oxford Systematic Reviews

Projektnummer: S-21-20-640 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 25 januari 2023

A systematic review of health and welfare of dairy cows associated with loose housing systems. The review will follow best practice for systematic evidence evaluation established by the Collaboration for Environmental Evidence. The review will incorporate stakeholder engagement and will be guided …

Läs mer

Hur kommer vi dit? Hållbar skörd och kvalité hos tunnel producerade jordgubbssorter
Sammar Khalil, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-25-147 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 13 januari 2023

Strawberry is an important horticultural crop with an annual production of 566 MSEK. A higher competitiveness of the Swedish strawberry industry is paramount in order to sustain and develop it for the future. To secure high yields of good quality, superior cultivars and optimal management are …

Läs mer

Förmedling av kunskap om markpackning: från mätningar till utveckling av beslutsstödsystem
Thomas Keller

Projektnummer: O-17-23-959 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 12 januari 2023

Socker
Växtodling

Soil compaction is a threat to soil ecosystem services and negatively affects crop productivity, causing huge costs to farmers and society. The main aim of the project is to raise awareness of soil compaction. We will i) refine the freely accessible soil compaction decision support tool …

Läs mer

Integrerad bekämpning i nytt ljus
Beatrix Alsanius, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-25-006 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 11 januari 2023

A novel integrated control approach of grey mold and powdery mildew in greenhouse tomato is launched based on (i) addition of specific organic nutrients to the spray solution of microbiological control agents and (ii) exposure to selected light qualities. This enables to tailor improved …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev