Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll

Status: Avslutat
Projektnummer: H1147117
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2011
Datum för slutrapport: 29 maj 2013
Huvudsökande: Kristin Olstad
Organisation: Norges veterinærhøgskole
E-postadress: kristin.olstad@nvh.no
Telefon: +47 22964500

Sammanfattning av slutrapport
Hovedmål var å undersøke om leddinfeksjon, en vanlig avlivningsårsak, oppstår ved at bakterier binder seg til vekstbrusk via porer i blodårene i karkanalene i vekstbrusken hos føll.
Første delmål var å undersøke om det fantes porer i blodårene. Blodårene har hittil vist seg å være tette, men flere områder må undersøkes før man treffer en endelig konklusjon. Andre delmål var å undersøke om det fantes bakteriebinding hos føll med leddinfeksjon. Slike føll blir oftest obdusert etter behandling med bakteriedrepende antibiotika. Det har blitt påvist fibrin, men ikke bakterier, i blodårene. Arbeidet fortsetter for å avgjøre om fibrin er ensbetydende med bakteriebinding. Tredje delmål var å undersøke om forekomsten av løse biter i ledd var høyere blant føll som har overlevd infeksjon, sammenlignet med øvrige hester. Tidlige tall viser at forekomsten er 77.8 %, mot 50.7 % hos øvrige hester.
Resultatene støtter teorien om at leddinfeksjon kan skyldes bakteriebinding via karkanaler hos føll.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Blodforgiftning (septikemi) og påfølgende leddinfeksjon er en av de vanligste årsakene til avlivning blant føll. Det er ikke kjent hvordan bakterier forbundet med blodforgiftning binder seg til ledd og skaper infeksjon der, framfor i andre vev der infeksjoner er lettere å behandle.
Vekstbrusken hos unge dyr har en egen blodtilførsel som løper i såkalte karkanaler. Leddinfeksjoner hos grisunger og kyllinger oppstår ved at bakterier som befinner seg i blodstrømmen kommer i kontakt med og binder seg fast til vekstbrusk via åpninger eller porer i veggene på de minste blodårene i karkanalene. Prosjektets hovedmål var å undersøke om det samme kan være tilfelle hos føll.
Et delmål var å undersøke om det finnes porer i blodårene i vekstbrusken hos føll, slik det gjør hos grisunger og kyllinger. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra 5 føll som døde eller ble avlivet pga sykdom. Porer i blodåreveggene kan kun påvises ved såkalt elektronmikroskopi. Blodårene som har blitt undersøkt på denne måten har så langt vist seg å ha tette vegger. Avstanden mellom innholdet i blodårene og vekstbrusken er imidlertid ekstremt kort. Ved elektronmikroskopi er det kun mulig å undersøke områder som er ca 10 x 10 tusendels millimeter i areal, og 0,05 tusendels millimeter dype, av gangen. Vekstbrusken hos et føll kan være opptil 2 cm tjukk. Det er derfor nødvendig å undersøke flere områder enn det som har vært gjort til nå, før man kan være sikker på at blodårer på alle dybdenivåer er representert. Arbeidet fortsetter og resultatene vil bli formidlet når de er klare.
Et annet delmål var å undersøke om det finnes noen tegn på bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra til sammen 11 føll, hvorav 6 føll hadde infeksjon i det leddet brusken ble samlet fra. Brusken ble snittet og farget med fem forskjellige spesialfarger som vises i vanlig lysmikroskop.
Det viser seg at føll som får påvist infeksjon i ledd oftest enten blir avlivet i felt uten obduksjon, eller så forsøker man å bekjempe infeksjonen, i hvilket tilfelle føllet kun blir avlivet og obdusert etter lengre tids behandling med antibiotika som dreper bakterier. Av denne årsaken var det vanskelig å påvise bakterier direkte i prøvene. Blodårer i karkanalene hos friske føll inneholder vanligvis hovedsakelig røde blodlegemer. Blodårene i karkanalene hos føll med osteochondrose er enten døde eller døende, i hvilket tilfelle blodåreveggen går i oppløsning og åren ikke lenger har noe innhold. Hos enkelte av føllene med leddinfeksjon ble det påvist fibrin i blodårene. Hos grisunger og kyllinger førte bakteriebinding til tilstopping av blodårene med fibrin, dvs. trombose. Dette foreløpige resultatet er derfor lovende, men må undersøkes nærmere før det kan bekreftes om påvisning av fibrin er ensbetydende med bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon.
Det siste delmålet bygger videre på at bakteriebinding fører til tilstopping av blodårer hos grisunger og kyllinger. En utviklingsmessig svikt i blodtilførselen til vekstbrusk har vært forbundet med utviklingen av osteochondrose hos hest og gris. Osteochondrose gir en forsinkelse i forbeiningen, og brusken over det forsinkede området kan sprekke opp og gi løse biter i ledd. Tilstopping av blodårer vil også føre til at blodtilførselen til vekstbrusken svikter, selv om svikten skjer pga bakteriebinding, snarere enn av utviklingsmessige årsaker. Bakteriebinding kan derfor også føre til løse biter i ledd.
Det ble identifisert til sammen 48 føll som var behandlet for blodforgiftning eller leddinfeksjon fra 2006-2008. Eierne ble kontaktet og forespurt om hvorvidt hesten var blitt røntgenundersøkt, og om det var blitt påvist løse biter. Blant de undersøkte hestene var det påvist biter hos 77,8 %. Til sammenligning ligger forekomsten av løse biter i ledd hos norsk varmblodstraver på 50,7 % (Lykkjen, 2012). Det ble også påvist andre lidelser som kan være forbundet med bakteriebinding via karkanaler. En hest var avlivet pga såkalt Wobbler syndrom, som kan skyldes en svikt i blodtilførselen, muligens via bakteriebinding, i nakkevirvlene. Beinstillingsfeil, som kan være forbundet med bakteriebinding i lengdevekstplatene, ble påvist hos 23 %. Dette er høyere enn forekomsten i den generelle hestepopulasjonen på ca 20 %, og forskjellen er sannsynligvis større enn differansen på 3 % fordi tallet for den generelle populasjonen også omfatter beinstillingsfeil som skyldes sykdom hos hoppa, snarere enn hos føllet. Den høye forekomsten av løse biter og beinstillingsfeil sammenlignet med hester som var friske som føll kan sees som en indikasjon på at bakteriebinding via karkanaler forekommer hos føll med blodforgiftning eller leddinfeksjon. For tiden jobbes det videre med disse spennende resultatene, for å inkludere flere hester og sammenligne hvor i leddet bitene sitter.

 

Antal träffar i projektbanken: 1745

Nya mått i aveln för förbättrad fruktsamhet hos nordiska mjölkkor
Britt Berglund

Projektnummer: O-15-20-587 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 25 november 2021

Mjölk

This project is the Swedish part of the Nordic 4-year project Improving Nordic dairy cow fertility through genetics, the only prioritized research project from Nordic Dairy Cattle R&D, 2015. Research funding is applied for within each country. The focus area of our Swedish part is to investigate …

Läs mer

Precisionsodling: Beslutsstöd för implementering i svenskt lantbruk
Anders Jonsson

Projektnummer: O-16-21-772 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 5 november 2021

Potatis
Växtodling

The project aims to develop a decision support tool to aid farmers when investing in precision agriculture technology. The project will develop a model to assess the profitability of investments in precision agriculture technology. Within the project data from Swedish and international field trials …

Läs mer

Basfinansiering fältförsöksverksamhet (Sverigeförsöken) Odlingssystem och jordbearbetning 2020
Ola Hallin, Hushållningssällskapen Service AB

Projektnummer: S-19-60-189 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 29 oktober 2021

The aim of the committee of soil management is to find systems for soil tillage, structural improvement and establishment of crops that can sustainably provide a high yield at a low cost for agriculture. Further objectives are to reduce the environmental impact, reduce soil compaction and increase …

Läs mer

Objektiv gangartsanalyse og halthetsutredning av islandshest
Marie Rhodin, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-17-47-303 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 6 oktober 2021

Icelandic horses are increasingly popular in Sweden and Norway. Their strength lies in their unique gaits, however, in lame horses this trait becomes a weakness. Evaluating not only lameness but also the leg of origin for lameness in any gait other than trot is exceptionally challenging. Today, we …

Läs mer

Halva ytan bearbetas - odlingssystem med radhackning, bandsådd, bandsprutning och mellangrödor
Göran Bergkvist

Projektnummer: O-17-20-958 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 3 september 2021

Växtodling

We want to develop a high-yielding cropping systems where the need for tillage and herbicides is greatly reduced compared with current conventional farming systems. The cropping system include, cultivation with wide row spacing, strip sowing and band spraying, combined with the use of subsidiary …

Läs mer

Vitmossa (Sphagnum) är framtidens klimatvänliga torvsubstitut i våra trädgårdar
Sabine Jordan

Projektnummer: O-17-22-980 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 31 augusti 2021

Energi & biomassa
Trädgård
Växtodling

Peat use in horticulture is increasingly discussed due to its climate-relevance and the disturbance of mires. At the
same time, peat is the most important, natural horticultural growing media constituent and only a few other organic
constituents have gained acceptance in horticulture, but cannot …

Läs mer

Halksäkra golv förebygger skador hos nötkreatur; Minskar rillning halkrisken på betonggolv?
Christer Bergsten, SLU

Projektnummer: S-17-24-784 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 1 juli 2021

Slippery floors results in falls and injuries which can be fatal. Moreover, on dairy farms slippery floors impede oestrus behaviour and ease of heat detection and as result cause economical losses due to impaired fertility. Grooving is the most common way to treat concrete floors to reduce …

Läs mer

Golvunderlagets inverkan på kornas gång
Hans von Wachenfelt, Sveriges Lantbruksuniversitet - SLU

Projektnummer: V1430018 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 30 juni 2021

A primary reason for unhealthy legs and claws are unsuitable floor properties in dairy houses,
which may result in slippery floors and slip injuries to cows and mastitis.
The hygiene of a floor surface and floor properties affect the cow claw/floor interaction and gait.
The aim is to determine an …

Läs mer

Skörd2.0 – Utvinning av nya biomaterial genom förädling av restprodukter från jordbruk
Per-Olof Syrén

Projektnummer: O-17-22-943 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 30 juni 2021

Energi & biomassa

The main purpose of this interdisciplinary project is to generate renewable advanced materials from biomass through green technologies. Harvest2.0 focuses on valorizing furans extracted from agricultural by-products in combination with polymer technologies based on incorporation of the climate gas …

Läs mer

Filtreringsmetoder för utvinning av växtproteiner avsedda för morgondagens produktion av livsmedel
Marilyn Rayner

Projektnummer: O-17-20-982 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: 30 juni 2021

Växtodling

We are facing a protein shift in which a portion of the animal based protein in our diet needs to be replaced by plant proteins to reduce the climate impact from the food sector. Many agricultural by-streams contain high value proteins not used to their full potential. We aim to recover proteins …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev