Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll

Status: Avslutat
Projektnummer: H1147117
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2011
Datum för slutrapport: 29 maj 2013
Huvudsökande: Kristin Olstad
Organisation: Norges veterinærhøgskole
E-postadress: kristin.olstad@nvh.no
Telefon: +47 22964500

Sammanfattning av slutrapport
Hovedmål var å undersøke om leddinfeksjon, en vanlig avlivningsårsak, oppstår ved at bakterier binder seg til vekstbrusk via porer i blodårene i karkanalene i vekstbrusken hos føll.
Første delmål var å undersøke om det fantes porer i blodårene. Blodårene har hittil vist seg å være tette, men flere områder må undersøkes før man treffer en endelig konklusjon. Andre delmål var å undersøke om det fantes bakteriebinding hos føll med leddinfeksjon. Slike føll blir oftest obdusert etter behandling med bakteriedrepende antibiotika. Det har blitt påvist fibrin, men ikke bakterier, i blodårene. Arbeidet fortsetter for å avgjøre om fibrin er ensbetydende med bakteriebinding. Tredje delmål var å undersøke om forekomsten av løse biter i ledd var høyere blant føll som har overlevd infeksjon, sammenlignet med øvrige hester. Tidlige tall viser at forekomsten er 77.8 %, mot 50.7 % hos øvrige hester.
Resultatene støtter teorien om at leddinfeksjon kan skyldes bakteriebinding via karkanaler hos føll.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Blodforgiftning (septikemi) og påfølgende leddinfeksjon er en av de vanligste årsakene til avlivning blant føll. Det er ikke kjent hvordan bakterier forbundet med blodforgiftning binder seg til ledd og skaper infeksjon der, framfor i andre vev der infeksjoner er lettere å behandle.
Vekstbrusken hos unge dyr har en egen blodtilførsel som løper i såkalte karkanaler. Leddinfeksjoner hos grisunger og kyllinger oppstår ved at bakterier som befinner seg i blodstrømmen kommer i kontakt med og binder seg fast til vekstbrusk via åpninger eller porer i veggene på de minste blodårene i karkanalene. Prosjektets hovedmål var å undersøke om det samme kan være tilfelle hos føll.
Et delmål var å undersøke om det finnes porer i blodårene i vekstbrusken hos føll, slik det gjør hos grisunger og kyllinger. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra 5 føll som døde eller ble avlivet pga sykdom. Porer i blodåreveggene kan kun påvises ved såkalt elektronmikroskopi. Blodårene som har blitt undersøkt på denne måten har så langt vist seg å ha tette vegger. Avstanden mellom innholdet i blodårene og vekstbrusken er imidlertid ekstremt kort. Ved elektronmikroskopi er det kun mulig å undersøke områder som er ca 10 x 10 tusendels millimeter i areal, og 0,05 tusendels millimeter dype, av gangen. Vekstbrusken hos et føll kan være opptil 2 cm tjukk. Det er derfor nødvendig å undersøke flere områder enn det som har vært gjort til nå, før man kan være sikker på at blodårer på alle dybdenivåer er representert. Arbeidet fortsetter og resultatene vil bli formidlet når de er klare.
Et annet delmål var å undersøke om det finnes noen tegn på bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra til sammen 11 føll, hvorav 6 føll hadde infeksjon i det leddet brusken ble samlet fra. Brusken ble snittet og farget med fem forskjellige spesialfarger som vises i vanlig lysmikroskop.
Det viser seg at føll som får påvist infeksjon i ledd oftest enten blir avlivet i felt uten obduksjon, eller så forsøker man å bekjempe infeksjonen, i hvilket tilfelle føllet kun blir avlivet og obdusert etter lengre tids behandling med antibiotika som dreper bakterier. Av denne årsaken var det vanskelig å påvise bakterier direkte i prøvene. Blodårer i karkanalene hos friske føll inneholder vanligvis hovedsakelig røde blodlegemer. Blodårene i karkanalene hos føll med osteochondrose er enten døde eller døende, i hvilket tilfelle blodåreveggen går i oppløsning og åren ikke lenger har noe innhold. Hos enkelte av føllene med leddinfeksjon ble det påvist fibrin i blodårene. Hos grisunger og kyllinger førte bakteriebinding til tilstopping av blodårene med fibrin, dvs. trombose. Dette foreløpige resultatet er derfor lovende, men må undersøkes nærmere før det kan bekreftes om påvisning av fibrin er ensbetydende med bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon.
Det siste delmålet bygger videre på at bakteriebinding fører til tilstopping av blodårer hos grisunger og kyllinger. En utviklingsmessig svikt i blodtilførselen til vekstbrusk har vært forbundet med utviklingen av osteochondrose hos hest og gris. Osteochondrose gir en forsinkelse i forbeiningen, og brusken over det forsinkede området kan sprekke opp og gi løse biter i ledd. Tilstopping av blodårer vil også føre til at blodtilførselen til vekstbrusken svikter, selv om svikten skjer pga bakteriebinding, snarere enn av utviklingsmessige årsaker. Bakteriebinding kan derfor også føre til løse biter i ledd.
Det ble identifisert til sammen 48 føll som var behandlet for blodforgiftning eller leddinfeksjon fra 2006-2008. Eierne ble kontaktet og forespurt om hvorvidt hesten var blitt røntgenundersøkt, og om det var blitt påvist løse biter. Blant de undersøkte hestene var det påvist biter hos 77,8 %. Til sammenligning ligger forekomsten av løse biter i ledd hos norsk varmblodstraver på 50,7 % (Lykkjen, 2012). Det ble også påvist andre lidelser som kan være forbundet med bakteriebinding via karkanaler. En hest var avlivet pga såkalt Wobbler syndrom, som kan skyldes en svikt i blodtilførselen, muligens via bakteriebinding, i nakkevirvlene. Beinstillingsfeil, som kan være forbundet med bakteriebinding i lengdevekstplatene, ble påvist hos 23 %. Dette er høyere enn forekomsten i den generelle hestepopulasjonen på ca 20 %, og forskjellen er sannsynligvis større enn differansen på 3 % fordi tallet for den generelle populasjonen også omfatter beinstillingsfeil som skyldes sykdom hos hoppa, snarere enn hos føllet. Den høye forekomsten av løse biter og beinstillingsfeil sammenlignet med hester som var friske som føll kan sees som en indikasjon på at bakteriebinding via karkanaler forekommer hos føll med blodforgiftning eller leddinfeksjon. For tiden jobbes det videre med disse spennende resultatene, for å inkludere flere hester og sammenligne hvor i leddet bitene sitter.

 

Antal träffar i projektbanken: 1745

Identifiering av gener med negativ inverkan på hästens hälsa och välbefinnande: Ett ramverk baserat på helgenomsekvensering och bioinformatik på häst
Sofia Mikko, Sveriges lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-406 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

The overall aim of this project is to improve equine health and welfare by identifying causative mutations for inherited diseases to aid informed breeding of healthy horses. We will use a comparative genomics approach, combining whole-genome sequencing (WGS) and bioinformatics with state-of-the-art …

Läs mer

Finns 'Hopparknä' hos häst?- en studie av patellardesmopati som orsak till knähälta hos sporthästar
Marie Rhodin, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-393 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Soft tissues around the kneecap (patella) as a cause of equine lameness is an area yet to be scientifically investigated but that is often clinically treated with “alternative” methods without an established diagnosis. In human medicine, patellar tendinosis is a common verified diagnosis. …

Läs mer

Nya hortikulturella substrat från den fasta fraktionen av biogas produktion
Håkan Asp, Sveriges lantbruks universitet

Projektnummer: R-18-25-143 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Green house production depends or reliable substrates and fertilizers. Peat is the dominating substrate in Sweden and internationally. There is a debate about reducing the peat use since the mining for peat may increase climate gas emissions and disturb sensitive ecosystems. Thus, alternative for …

Läs mer

Kolfastläggningspotential i matjorden och alven - analys av markdatabaser och långliggande försök
Thomas Kätterer

Projektnummer: O-18-23-141 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Energi & biomassa
Kött
Mjölk
Växtodling

Humus is an important indicator of soil quality and soil organic carbon (SOC) sequestration is a cost-effective measure to reduce the climatic impact of food production systems. The national soil-monitoring program (SMP) show an upward trend in SOC during the past 20 years, mostly attributed to an …

Läs mer

Marmorerad, mör och miljövänlig - jakten på det perfekta nötköttet
Mats Emilson, Agroväst Livsmedel AB

Projektnummer: R-20-62-327 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020

More and more consumers desire a tasty meat where production have considered the environmental impact and animal welfare. The purpose of this interdisciplinary project is to determine how to produce such a product while still make the production profitable, climate efficient and otherwise …

Läs mer

Mer vall på slätten för klimateffektiv produktion
Håkan Schroeder, SLU

Projektnummer: R-20-62-324 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020

Agriculture in plain-lands is often specialized in crop production, with no on-farm use of ley as animal fodder, and crop rotations that often includes only annual crops (e.g. oilseed rape, cereals and sugar beets). At the same time, integrating ley in arable cropping systems generates several …

Läs mer

Ryttarkänsla i praktiken - hur man undervisar ryttare
Anna Byström, Swedish University of Agricultural Sciences

Projektnummer: H-20-47-567 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020

Instructing riders is a complex task because the riding teacher needs to pay attention to both the horse and the rider. This is particularly challenging in the riding school situation. The aim of this project is to investigate riding teachers’ instructions of aids and their timing. The study will …

Läs mer

Mjölkproteiners betydelse för icke-koagulerande mjölk
Maria Glantz

Projektnummer: O-20-20-444 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2020

Milk

The ability of milk to coagulate is crucial for cheese production. We have previously shown high occurrence of non-coagulating milk from Swedish Red Dairy cattle and identified milk proteins as potential markers for this undesirable trait. In this project we will increase the understanding of the …

Läs mer

Vallfoder för hästar ur ett utfodringsperspektiv
Cecilia Müller, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-21-47-656 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2021

This project aims to create a popular scientific review of the knowledge of using leys for horses, with focus on feeding, and based on existing research within the area. The target group is the horse industry in Sweden and the project comprise Nordic conditions. The project consists of three parts; …

Läs mer

Mjölkfettsyror - verktyg för att hitta kor med ökad risk för ämnesomsättningssjukdomar och reproduktionsstörningar
Kjell Holtenius

Projektnummer: O-19-20-306 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2019

Milk

The overall objective of this project is to create milk biomarkers based on specific milk fatty acids for identification of cows with reproductive disorders and metabolic disturbances. Milk will be analysed by Fourier-transform mid-infrared technology. An important value of this project for the …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev