Overgangen fra vinterfôring til vårbeite - Metabolsk respons relatert til fôr og helse hos hest

The transition from winter-feeding to pasture involves a considerable diet change that might compromise the health of horses. Diseases like colic as well as insulin dysregulation and pasture associated laminitis are related to diet changes and pasture intake. However, little information exist on the metabolic responses in horses on pasture. The aim of this project is to investigate how the transition from winter-feeding to spring pasture affects blood glucose-insulin concentrations and the microbial environment in the hindgut of the horse. This project will contribute with important knowledge regarding feeding horses in the diet transition period, results that will be used in the prevention and management of diseases like colic, insulin dysregulation and laminitis.

Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Fôrinntaket kan kontrolleres med tilvenning til begrensede mengder og tid på beite. Grovfôr ga det størst variasjoner i blodglukose og -insulin, mens beite ga større variasjoner i blindtarmen. Mikrobiota i blindtarmen ble påvirket av individet og a fôr. Dette prosjektet bidrar med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som kan bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Formålet med prosjektet:
Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Forsøket i prosjektet:
Prosjektet ble inndelt i 3 perioder, en periode kun med grovfôr, en periode hvor grovfôr mengden ble redusert og mengden av gress steg, og en periode hvor hestene nesten kun fikk gress. Der ble innsamlet blod- og blindtarms prøver hver fjerde dag i forsøket, for å undersøke de metabolske responsene fra hester på grovfôr og beite.

Resultat fra prosjektet:
Der ble brukt striper av gress og begrenset med tid på beite for å kontrollere mengde av gress hestene spiste. Hestene kunne spise relativet store mengder gress på de 2 x 3 timer de var på beite. Der var høyere glukose og insulin konsentrasjoner når hestene fik høyensilage end gress hvilket ikke var forventet. Endringene i baktarmen til hestene ble påvirket av fôr og der var også individuelle forskjeller mellom hestene.

Perspektiver fra prosjektet:
Striper med gress kan anvendes som en måte hvorpå man kan kontrollere inntaket av gress (og energi) på hester på beite. Flere studier bør undersøke forskjellige gresser og beiteregimer, for at finne egnet løsninger til hester med lavt eller høyt energiforbruk.