Stiftelsen lantbruksforskning

Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer

Overgangen fra vinterfôring til vårbeite - Metabolsk respons relatert til fôr og helse hos hest

Status: Avslutat
Projektnummer: H-19-47-484
Kategori: Research program | Horse
Ansökningsår: 2019
Datum för slutrapport: 30 juni 2021
Huvudsökande: Rasmus Bovbjerg Jensen
Organisation: Norwegian University of Life Sciences
E-postadress: rasmus.bovbjerg.jensen@nmbu.no
Telefon: +4767232721
Medsökande: Phillip Pope
Medsökande: null null

The transition from winter-feeding to pasture involves a considerable diet change that might compromise the health of horses. Diseases like colic as well as insulin dysregulation and pasture associated laminitis are related to diet changes and pasture intake. However, little information exist on the metabolic responses in horses on pasture. The aim of this project is to investigate how the transition from winter-feeding to spring pasture affects blood glucose-insulin concentrations and the microbial environment in the hindgut of the horse. This project will contribute with important knowledge regarding feeding horses in the diet transition period, results that will be used in the prevention and management of diseases like colic, insulin dysregulation and laminitis.

Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Fôrinntaket kan kontrolleres med tilvenning til begrensede mengder og tid på beite. Grovfôr ga det størst variasjoner i blodglukose og -insulin, mens beite ga større variasjoner i blindtarmen. Mikrobiota i blindtarmen ble påvirket av individet og a fôr. Dette prosjektet bidrar med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som kan bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Formålet med prosjektet:
Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.

Forsøket i prosjektet:
Prosjektet ble inndelt i 3 perioder, en periode kun med grovfôr, en periode hvor grovfôr mengden ble redusert og mengden av gress steg, og en periode hvor hestene nesten kun fikk gress. Der ble innsamlet blod- og blindtarms prøver hver fjerde dag i forsøket, for å undersøke de metabolske responsene fra hester på grovfôr og beite.

Resultat fra prosjektet:
Der ble brukt striper av gress og begrenset med tid på beite for å kontrollere mengde av gress hestene spiste. Hestene kunne spise relativet store mengder gress på de 2 x 3 timer de var på beite. Der var høyere glukose og insulin konsentrasjoner når hestene fik høyensilage end gress hvilket ikke var forventet. Endringene i baktarmen til hestene ble påvirket av fôr og der var også individuelle forskjeller mellom hestene.

Perspektiver fra prosjektet:
Striper med gress kan anvendes som en måte hvorpå man kan kontrollere inntaket av gress (og energi) på hester på beite. Flere studier bør undersøke forskjellige gresser og beiteregimer, for at finne egnet løsninger til hester med lavt eller høyt energiforbruk.

 

Antal träffar i projektbanken: 1712

Hur kommer vi dit? Hållbar skörd och kvalité hos tunnel producerade jordgubbssorter
Sammar Khalil, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-25-147 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Strawberry is an important horticultural crop with an annual production of 566 MSEK. A higher competitiveness of the Swedish strawberry industry is paramount in order to sustain and develop it for the future. To secure high yields of good quality, superior cultivars and optimal management are …

Läs mer

Genomisk selektion för effektivare avel i nötköttsraserna
Susanne Eriksson

Projektnummer: O-18-20-175 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Kött

The project aims to lay the foundation for genomic selection in Swedish beef cattle populations. Genomic selection has revolutionized animal breeding and much increased genetic progress in e.g. dairy cattle. Improved animal breeding increases production efficiency and genomic selection enables …

Läs mer

Integrerad bekämpning i nytt ljus
Beatrix Alsanius, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-25-006 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

A novel integrated control approach of grey mold and powdery mildew in greenhouse tomato is launched based on (i) addition of specific organic nutrients to the spray solution of microbiological control agents and (ii) exposure to selected light qualities. This enables to tailor improved …

Läs mer

Ökad hållbarhet i mjölkproduktionen genom förbättrad fodereffektivitet
Pekka Huhtanen, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: R-18-26-129 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Improved feed efficiency (FE) is a key parameter for increased sustainability in modern diary production. The project aims to increase the efficiency of converting feed into milk and reducing the environmental impact of dairy production. In order for farmers and breeding companies to include FE as …

Läs mer

Karbohydrater i gres og grovfôr til hest - Den gode, den onde og den grusomme
Rasmus Bovbjerg Jensen, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Projektnummer: H-17-47-287 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017

Grass for grazing or forage production contains variable amounts of carbohydrates, which often are described as the good (fiber), the bad (sugar) and the ugly (fructans) in relation to prevention, and development of diseases like insulin resistance and laminitis. There is a large variation in …

Läs mer

Identifiering av gener med negativ inverkan på hästens hälsa och välbefinnande: Ett ramverk baserat på helgenomsekvensering och bioinformatik på häst
Sofia Mikko, Sveriges lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-406 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

The overall aim of this project is to improve equine health and welfare by identifying causative mutations for inherited diseases to aid informed breeding of healthy horses. We will use a comparative genomics approach, combining whole-genome sequencing (WGS) and bioinformatics with state-of-the-art …

Läs mer

Finns 'Hopparknä' hos häst?- en studie av patellardesmopati som orsak till knähälta hos sporthästar
Marie Rhodin, Sveriges Lantbruksuniversitet

Projektnummer: H-18-47-393 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Soft tissues around the kneecap (patella) as a cause of equine lameness is an area yet to be scientifically investigated but that is often clinically treated with “alternative” methods without an established diagnosis. In human medicine, patellar tendinosis is a common verified diagnosis. …

Läs mer

Den mångfunktionella mjölkgården: Indikatorer och verktyg för ekosystemtjänster och biodiversitet
Pernilla Tidåker, SLU

Projektnummer: R-18-26-136 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Sustainable dairy systems must strive for practices that reduce the negative impacts and enhance the positive impacts, and find measures to track changes in relation to different goals. The aim of this project is to investigate how indicators and tools for ecosystem services and biodiversity can be …

Läs mer

Target-N: Sentinel-2-baserad kväveoptimering i höstvete och maltkorn
Kristin Piikki

Projektnummer: O-18-20-162 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Växtodling

The goal is models for translating satellite data from the time of supplementary fertilisation directly to nitrogen (N) recommendation maps. The crops are winter wheat (Triticum aestivum L.) and malting barley (Hordeum vulgare L.). A new multispectral camera for drones, with nine bands of the same …

Läs mer

Fältförutsättningar för lyckad löklagring med minskat svinn
Lars Mogren, SLU

Projektnummer: R-18-25-146 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2018

Consumers appreciate onions in all kinds of cooking. Onions can be grown in Sweden with good results. Onions can be stored for a long period. There is a potential to increase the self-sufficiency in onions. To achieve this, a better knowledge of long-term-storage potential indicator factors that …

Läs mer
Prenumerera på vårt nyhetsbrev