Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Lantbruks- och trädgårdsföretagarnas egen forskningsstiftelse finansierar behovsdriven forskning för svenska förhållanden.
Läs mer
Status: | Avslutat |
Projektnummer: | H-19-47-484 |
Kategori: | Research program | Horse |
Ansökningsår: | 2019 |
Datum för slutrapport: | 30 juni 2021 |
Huvudsökande: | Rasmus Bovbjerg Jensen |
Organisation: | Norwegian University of Life Sciences |
E-postadress: | rasmus.bovbjerg.jensen@nmbu.no |
Telefon: | +4767232721 |
Medsökande: | Phillip Pope |
Medsökande: | null null |
The transition from winter-feeding to pasture involves a considerable diet change that might compromise the health of horses. Diseases like colic as well as insulin dysregulation and pasture associated laminitis are related to diet changes and pasture intake. However, little information exist on the metabolic responses in horses on pasture. The aim of this project is to investigate how the transition from winter-feeding to spring pasture affects blood glucose-insulin concentrations and the microbial environment in the hindgut of the horse. This project will contribute with important knowledge regarding feeding horses in the diet transition period, results that will be used in the prevention and management of diseases like colic, insulin dysregulation and laminitis.
Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.
Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Fôrinntaket kan kontrolleres med tilvenning til begrensede mengder og tid på beite. Grovfôr ga det størst variasjoner i blodglukose og -insulin, mens beite ga større variasjoner i blindtarmen. Mikrobiota i blindtarmen ble påvirket av individet og a fôr. Dette prosjektet bidrar med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som kan bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.
Formålet med prosjektet:
Overgangen fra vinterfôring til beite innebærer en betydelig diettendring som kan skade hestens helse. Sykdommer som kolikk samt insulin-dysregulering og beiteassosiert laminitt er relatert til diettendringer og beiteinntak. Det finnes imidlertid lite informasjon om de metabolske responsene fra hester på beite. Målet med dette prosjektet er å undersøke hvordan overgangen fra vinterfôring til vårbeite påvirker konsentrasjonen av blodsukker og -insulin samt det mikrobielle miljøet i hestens baktarm. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om overgangsfôring av hester, resultater som vil bli brukt i forebygging og behandling av sykdommer som kolikk, insulin-dysregulering og laminitt.
Forsøket i prosjektet:
Prosjektet ble inndelt i 3 perioder, en periode kun med grovfôr, en periode hvor grovfôr mengden ble redusert og mengden av gress steg, og en periode hvor hestene nesten kun fikk gress. Der ble innsamlet blod- og blindtarms prøver hver fjerde dag i forsøket, for å undersøke de metabolske responsene fra hester på grovfôr og beite.
Resultat fra prosjektet:
Der ble brukt striper av gress og begrenset med tid på beite for å kontrollere mengde av gress hestene spiste. Hestene kunne spise relativet store mengder gress på de 2 x 3 timer de var på beite. Der var høyere glukose og insulin konsentrasjoner når hestene fik høyensilage end gress hvilket ikke var forventet. Endringene i baktarmen til hestene ble påvirket av fôr og der var også individuelle forskjeller mellom hestene.
Perspektiver fra prosjektet:
Striper med gress kan anvendes som en måte hvorpå man kan kontrollere inntaket av gress (og energi) på hester på beite. Flere studier bør undersøke forskjellige gresser og beiteregimer, for at finne egnet løsninger til hester med lavt eller høyt energiforbruk.
Projektnummer: O-17-21-948 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017
This project aims at deepening knowledge about drivers of farm business development and about how different strategies for business development impact the financial outcome of the farms. These are our research questions:
1. What are the driving forces for farmers’ choices of different strategies …
Projektnummer: 0230044 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: 0034001 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: 0130032 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: 0439001 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: O-17-20-941 • Status: Pågående • Ansökningsår: 2017
Consumer trends are focused on minimal processing of milk. The new process technologies for heat treatment used in the dairy industry today probably have smaller effects on the nutritional quality and functionality of milk than the older technologies that are the basis for the calculations of …
Läs merProjektnummer: 0346006 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: 0433042 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: V0530011 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport:
Projektnummer: 0446010 • Status: Avslutat • Datum för slutrapport: